Nye Takters nasjonalsanger
Nr 3: «Lars Hertervig» (1981)
Artist: De Press
Tekst: Andrzej Dziubek Nebb
Melodi: Andrzej Dziubek Nebb
En av de første polakkene som kom til landet for å gi oss et bedre liv var Andrej Nebb. Kunstner, sanger, og bassist, det siste til tross for to manglende fingre som ifølge en tidlig røverhistorie ble skutt av mens han flyktet fra hjemlandet. I løpet av en lang rekke år i Norge snudde han våre forestillinger om kunsten opp ned, gjerne bokstavelig talt, ofte med sang og musikk som var sterkt inspirert av hans gamle hjemland. Gruppa De Press ble forgrunnsfigurer i den nye bølgen av norsk rock tidlig på 80-tallet. «Lars Hertervig» var den første sangen Nebb framførte på sitt eget særpregede norsk. Den er til gjengjeld noe av det norskeste det går an å tenke seg.
På hvilken måte? Kan vi begynne med den gamle synergien mellom et flott plateomslag, og musikken inni? Plata kom bare som stor 12-tommer, med maleriet «Gamle furutrær» reprodusert på fronten. Et trolsk, forvridd norsk landskap, både skremmende og vakkert på en gang. Malt av Lars Hertervig, fullstendig underkjent mens han levde, men i dag anerkjent son en av våre fremste representanter for det romantiske landskapsmaleriet. Dette er ikke Norge som et romantisk ideal. Musikken er tung og dyster. Mer enn i noen andre av låtene deres viderefører De Press stemningen fra gruppa Joy Division. Messende sang over Nebbs tunge bass, med Ola Snortheims bastante trommer og Jørn Christensens impresjonistiske gitarklanger.
[ Hør sangen her ]
Lars Hertervig (1830-1902) var en sterkt plaget kunstner, etter hvert med store psykiske problemer, med en melankoli han selv begrunnet med sin «stirrende iagtagelse af landskaperne i solskinn». Nebb gjør ham til en Jesus-figur, som står opp fra de døde. Han forteller ikke historien om maleren. I motsetning til mange av de andre sangene på denne lista er ikke dette en fortelling i det hele tatt. Innholdet kan bare anes. Det kan ikke formidles bedre enn forfatteren Stig Sæterbakken gjorde i boka om Depress-albumet «Block To Block»: «En makeløs innlevelse i en tekst som best kan beskrives som en surrealistisk samrøre av det gamle og nye Norge, sakralt gestaltet med brennende oljeplattformer, korsfestelse, onani, galskap og gjenoppstandelse, alt sammen på utstudert gebrokkent norsk.»
Andrej Nebb var fascinert av å stå utenfor, i opposisjon til omgivelsene. Under det omtalte maleriet på plateomslaget står en kort fortelling om en lærer som kritiserte Lars Hertervig mens han gikk i lære på Aanensens verksted i Stavanger. Da han hadde snakket fra seg, sa Hertervig: «Du er nok en av dem som har glemt ullskjorten og svetten, og tror du er blant de opphøyde i ånden. Men din kunstforstand, den heng og didla i kalverompa». Det høres unektelig ut som noe Nebb kunne sagt selv.
Andrej Nebb skrev bare to sanger på norsk for den første utgaven av De Press. Den andre var på baksida av singelen. «Fiskepudding». en mer absurd framstilling av hans syn på det spesifikt norske, og forklart med en rekke stadig mer fantasifulle utlegninger om fiskepuddingens egenskaper. Han hadde større poetiske evner enn som så på sitt fremmedspråk: «Lars Hertervig» topper seg med linjene «På himmelen svever lysende form/på havet brenner oljeplattform», som forener det jordiske med det evige. Til slutt forsvinner både sangen og Lars Hertervig langt ut mot havet: «Langt borte ligger sjøen/Som ikke rører seg og er grunn/Seilskuter med åpent seil/Ligger stille og venter på vind/Videre».
Det samme året som «Lars Hertervig» kom ut skrev Lars Lillo-Stenberg sin første sang, «Hjernen er alene». Han har fortalt at den var sterkt inspirert av sangen til Andrej Nebb. «Hjernen er alene» faller utenfor rammene i denne kåringen. mer innadvendt enn nasjonalt deskriptiv, men er også en av de mest monumentale sangene som er laget i Norge. Lillo-Stenberg har selv fortalt at Nebbs linjer «Eiendommelig stemning/Stillhet ingen mening» klinger igjen i hans egne «Trærne krymper/Havet tørker bort». Han roper hjelp, men ingen kan høre ham. Det kan også være naturlig å trekke linjer tilbake til en annen av Nebbs norske forbilder, dikteren Tor Jonsson (1916-1951). Nebb satte senere musikk til mange av hans tekster. I «Norsk kjærleikssong», spilt inn på albumet «Natural», sammenligner han seg med «grana, mørk og stur», og «molda, djup og svart». «Etter 30 år kjenner jeg nordmannen bedre, det harde og steinete», sa Andrej Nebb i et intervju i Morgenbladet.
«Lars Hertervig» gjorde altså dypt inntrykk på mange som fikk høre den i 1981. Sangen ble likevel aldri en alminnelig suksess. Snarere en påminnelse om at mye av den største kunsten eksisterer i stillhet, utenfor sponsoravtaler og insentivordninger. Lars Hertervig regnes likevel nå som en av Norges store nasjonale kunstnere. Andrej Nebb har flyttet tilbake til Polen, men vi fører ham opp på lista over våre største nasjonalsangere.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
