Nye takter

Susanna mellom stjernene

Denne helgen feirer Susanna Wallumrød ti år som plateartist. Mens hun selv synger på Henie-Onstad kunstsenter, skal hennes første album spilles som klassiker.

Susanna Wallumrød foran «Vi lever på en stjerne», teppet som utgjør sentrum i Henie-Onstad kunstsenters nye utstilling.

Søndag framfører Susanna Wallumrød et nytt bestillingsverk, til Henie-Onstad-senterets utstilling «Vi lever på en stjerne», som åpnet offisielt i går. Utstillingens utgangspunkt er Hannah Ryggens storslåtte billedvev på 4x3 meter, som var en del av utsmykningen i Høyblokka. Det er nå blitt restaurert, etter at det raste ned og fikk en stor flenge under terrorangrepet 22. juli.

Science fiction

Teppets tittel tok Hannah Ryggen fra Harry Martinsons episke science fiction-dikt «Aniara», og Wallumrød har i samarbeid med den nederlandske artisten Jessica Slighter satt musikk til utdrag fra «Aniara».

- Dette har vært inspirerende materiale å jobbe med. Jeg har lenge vært opptatt av verdensrommet og science fiction, men det kommer nok mest fra «Star Trek», jeg kjente ikke «Aniara» fra før, innrømmer Susanna.

Hofmo-dikt

Konserten til «Vi lever på en stjerne» inkluderer også nye tonesettinger av Gunvor Hofmo-dikt. Wallumrød ga i 2011 ut den kritikerroste plata «Jeg vil hjem til menneskene» der hun sang dikt av Gunvor Hofmo (1921-1995).

- Jeg har fortsatt å lage musikk til Gunvor Hofmo, etter at jeg lagde plata. Det er tekster som passer fint sammen med utstillingen. Også Gunvor Hofmo skrev om menneskets plass i universet. Det kan hende dette materialet blir til en ny plate, sier Wallumrød.

I mellomtiden, også relatert til 22. juli, gir hun nå ut singelen «This Place». Det er en sang Wallumrød skrev for app-tjenesten Musicity, som gir brukeren musikk tilknyttet spesifikke steder. «This Place» er skrevet om og for krysset Grubbegata/Hammersborggata.

Spellemann

På de ti årene som er gått siden Wallumrød debuterte som plateartist i januar 2004, er hun blitt en av landets mest ettertraktede artister. Forrige helg kunne man se en oppriktig glad Wallumrød motta Spellemannprisen i åpen klasse for albumet «The Forester» (2013), der Wallumrød synger med samtidsmusikk-gruppa Ensemble Neon.

- Jeg ble veldig glad, det var ingen filter på, og det var veldig uventet. Dette var min første Spellemannpris etter å ha gitt ut plater i ti år. Så viktig er Spellemannprisen ikke, men jeg ønsker meg jo oppmerksomhet rundt det jeg holder på med. Og jeg syns jeg har laget flere plater som hadde fortjent en slik pris, fastslår Wallumrød.

Klassisk albumsøndag

På Kampen Bistro på søndag blir det feiring av hennes første CD, «List of Lights and Buoys», gitt ut i januar 2004, sammen med keyboardist Morten Qvenild, under navnet Susanna & The Magical Orchestra. Plata føyer seg inn i en celeber liten rekke av album som er blitt avspilt i sin helhet på arrangementsserien Classic Album Sundays Oslo på Kampen Bistro - etter Miles Davis‘ «Kind of Blue» og Kate Bushs «Hounds Of Love». Arrangørene skriver at «List of Lights and Buoys» er «et album som fortsatt sprenger grenser på en stillferdig måte».

- Det blir en felles lytteseanse der vi spiller plata på vinyl. Jeg skal snakke om hvordan plata ble til. Det er veldig hyggelig at plata blir utnevnt til en klassiker på denne måten. Og jeg er fornøyd med plata, den står seg veldig godt. Det er en spesiell plate for meg, og jeg har merket at det er en spesiell plate for mange andre også. Den begynte å leve sitt eget liv med én gang, forteller Wallumrød.

- Det har hendt at jeg har kommet inn på en kafé der de har spilt plata uten at jeg har kjent den igjen med en gang: «Hva er dette for slags musikk? Det er jo kjempefint? Å, det er meg!», smiler Wallumrød.

Filmpremiere

Og som om ikke alt dette var nok, i dag har Cinemateket premiere på kortfilmen «The Forester»: Laget av filmskaper Claus A. Breda-Gulbrandsen, til det 16 minutter lange tittelkuttet fra Wallumrøds nylig Spellemann-belønnede album.

- Jeg startet med ideen om å knytte noe visuelt opp til musikken på «Forester». Det er noe som har forandret seg på de ti årene jeg har holdt på, nødvendigheten av å ha videoer. Og det syns jeg er fint, jeg liker å behandle musikken visuelt. Men «Forester» egnet seg ikke så godt til et tradisjonelt musikkvideoformat, jeg hadde ikke lyst til å stå der og mime sangen. Claus fikk umiddelbart mange ideer, og jobbet hardt med dette prosjektet i flere måneder, han var opptatt av at det skulle være en ordentlig kortfilm. Da jeg så resultatet, skjønte jeg at jeg ikke bare kunne legge det ut på YouTube. Jeg ville få til en ordentlig presentasjon av filmen, sier Wallumrød.

Hennes neste store prosjekt er som plateselskapssjef: I 2011 startet hun sin egen label, SusannaSonata, som hittil har sluppet en håndfull enkeltstående låter digitalt, samt «Forester»-albumet. 7. mars utgir hun album med superduoen Minibus Pimps - alias Led Zeppelin-bassist John Paul Jones og Helge Sten, Wallumrøds samboer og musikalske partner.

- Å drive et plateselskap er vel blant de mest risikable jobbene man kan ha i 2014. Jeg føler ikke akkurat jeg har tida med meg. Det er jo heller ikke derfor jeg har valgt å gjøre dette. Det gir meg en mulighet til å gi ut musikk selv, i mitt eget tempo, og til å være mer fleksibel i valg av formater. Det er mye nytt å forholde seg til i det å skulle være utgiver, ikke bare utøver. Det synes jeg er kjempespennende, sier Susanna Wallumrød.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no