The Beatles
«The U.S. Albums»
Apple/Universal
Etter et år med stadig større suksess i Europa kom The Beatles til USA 7. februar 1964. Til flyplassen som forbausende fort var omdøpt til J.F. Kennedy Airport, til minne om presidenten som var blitt drept et par måneder før. Man kan vel si at The Beatles ble et godt bidrag til å få opp humøret igjen etterpå. Nasjonen gikk i alle fall av skaftet etter at gruppa fra Liverpool spilte på Ed Sullivans TV-show to dager etter ankomst. 74 millioner mennesker skal ha sett på. Gruppa gjorde to opptredener til hos Ed Sullivan. Hysteriet ble større og større, 5. april hadde The Beatles de fem øverste plassene på singellista, og 12 låter til sammen på Billboards Hot 100.
Det gikk ikke like bra helt til å begynne med. Capitol Records hadde rettighetene til The Beatles i USA, men trodde ikke på det nye fenomenet, verken musikken eller hårsveisene, og overlot innspillingene til langt mindre plateselskap. Som heller ikke fikk dem inn på listene i første omgang. Mot slutten av 1963 begynte likevel gruppa å ta igjen sitt rykte. New York Times skrev en stor artikkel om det nye fenomenet i sitt søndagsmagasin, mens TV-kanalen CBS lagde et nyhetsinnslag i beste sendetid. Radiostasjoner begynte å spille «I Want To Hold Your Hand», og den planlagte utgivelsen av singelen ble framskyndet tre uker, til 26. desember 1963. Den solgte en million på ti dager.
Capitol satte fort sammen albumet «Meet The Beatles», og fulgte opp to måneder senere med «The Beatles‘ Second Album». Når suksessen var et faktum var det ingenting som kunne stoppe plateselskapet. Markedskreftene fikk fritt spillerom. Plater var salgsvare, ikke kunstneriske uttrykk. Den britiske ideen om at singler ikke burde være med på album ble forkastet. The Beatles ga ut fire album i USA i 1964, alle forskjellige fra de originale britiske utgivelsene. Når Capitol først hadde oppdaget gullgruven var det ingen grenser for hvor mange album de kunne presse ut av de tilgjengelige sangene. I 1965 fikk Capitol også tilbake rettighetene til innspillingene de i sin vantro hadde leid ut to år før. Nå kunne de gi ut enda flere langspillplater! The Beatles hadde gitt ut fem album hjemme i Storbritannia, i USA var tallet nå kommet opp i ni! Gruppa selv skal ha vært svært lite begeistret for denne praksisen. De var ikke engang sikre på hvilket album sangene kom fra når de ble introdusert på konserter i USA.
Med årene ble de britiske og amerikanske albumene stadig likere. Vi er vant til å se «Rubber Soul» og «Revolver» i sammenheng, som en perfekt kunstnerisk utvikling, men i USA kom «Yesterday And Today» ut mellom disse, i juni 1966. Med tre låter som senere skulle komme på «Revolver» i Europa. Når «Revolver» skulle ut i USA i august var det ikke flere låter igjen å spe på med, så «Revolver» ble tre låter kortere, og bare 28 minutter lang. Først med «Sgt. Pepper» i 1967 kom The Beatles med et album som selskapet ikke hadde tuklet med. Selv om mange sikkert hadde sett at både «Penny Lane» og «Strawberry Fields Forever» hadde fått plass her. Disse to kom derimot ut på den amerikanske albumversjon av «Magical Mystery Tour», den eneste amerikanske utgivelsen som senere er innlemmet i den offisielle Beatles-katalogen. Og som derfor ikke er med når de amerikanske utgavene nå kommer ut i en egen CD-boks.
«The Beatles US Albums» inneholder 13 album. Inkludert «The Beatles Story», som er en fascinerende aural dokumentar om gruppas fabelaktige framgang. Det følger også med ei bok med gode, gamle bilder, og et essay av Bill Flanegan. Som legger vekt på at historien med dette blir korrekt for amerikanske fans, som følte seg litt fremmedgjorte da de komplette Beatles-boksene (både i stereo og mono) kom ut for fire år siden. Flanagan har fått skrive fritt om problemene rundt den frenetiske utgivelsestakten, men synes likevel at de amerikanske albumene har sin egenverdi. Han mener for eksempel at «The Beatles Second Album» er gruppas fineste kolleksjon av ekte rock ’n’ roll. For egen regning vil vi legge til «Yesterday And Today» også høres ut som et svært godt album spilt fra start til slutt. Men vi kommer aldri til å se den på lister over tidenes beste. Rockhistorisk sett må de amerikanske utgavene regnes som samleplater.
«Yesterday And Today» kommer i denne pakken i sitt opprinnelige «butcher»-cover, der gruppa i slakterfrakker viser fram parterte kjøttstykker sammen med babydukker som er revet fra hverandre. Blant Beatles-forskere er bildet forsøksvis forklart både som «en kommentar til Vietnamkrigen», og som «en kommentar til at Capitol rev gruppas opprinnelige album fra hverandre». Påfunnet ble fort stemplet som usmakelig, utgivelsen ble fort trukket tilbake, og et nytt omslagsbilde ble limt utenpå det gamle. Noen eksemplar unnslapp selvfølgelig. og i god stand kan de fort selges for over 100.000 kroner i dag. I et anfall av perfeksjonisme har «butcher»-coveret til den nye CD-utgaven erstatningsomslaget som medfølgende klistremerke, for de som vil lime over originalen en gang til.
Boksen med «The US Albums» er kjekk å ha for spesielt interesserte samlere, men ikke strengt nødvendig for alle som har disse sangene både én og flere ganger fra før - også på de to 2004-kolleksjonene «The Capitol Albums» som inneholdt mange av de samme platene. Historien fra 60-tallet gjentar seg med denne resirkuleringen av gamle innspillinger. Boksen kommer også forbausende tett på BBC-opptakene som ble sluppet i november. Vi lurer igjen på hva som blir det neste? Mange vil nok mene at det blir mye The Beatles nå. De som mener det fortsatt blir altfor lite, bør vite om den nye boka «Tune In - The Beatles: All These Years». Av historikeren Mark Lewishon, som har jobbet både for EMI, Apple og McCartneys MPL Productions. Den forteller historien om John, Paul, George og Ringo ganske så detaljert. Jeg mener, den begynner med hungersnøden i Irland i 1850, og slutter tusen sider senere med at gruppa gir ut «Love Me do», og ennå ikke har slått helt ordentlig gjennom. Fortsettelse følger, både der og her.
Denne uka ble det også kjent at Paul McCartney og Ringo Starr kommer til å gjøre en sjelden opptreden sammen på Grammy-showet i Los Angeles 26. januar. Dagen etter er det innspilling av TV-konserten «The Night That Changed America: A GRAMMY Salute To The Beatles». Alicia Keys, John Mayer og et gjenforent Eurythmics er blant artistene som skal feire med gamle Beatles-sanger. Programmet sendes 6. februar, på 50-årsdagen for deres første opptreden hos Ed Sullivan. Vi har en følelse av at oppførselen i de tusen hjem kommer til å være litt mer behersket enn den gangen i 1964.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
