POP
Stein Torleif Bjella
«Heim for å døy»
Oh Yeah/Sony
Stein Torleif Bjella er en usannsynlig popstjerne. Vi hadde vel aldri trodd det skulle gå så godt for mannen fra Ål som for lenge siden ga ut to album med gruppa Tolv Volt, som ikke så mange oppdaget, selv om de var en helt logisk begynnelse på det vi hører fra ham nå. I 2009 fikk solodebuten «Heidersmenn» svært mye fin omtale, men det bekreftet inntrykket av at mannen ville bli en kultartist for de spesielt interesserte. Så skjedde det noe etter utgivelsen av «Vonde visu» i forfjor. Bjella ble en folkehelt. Med gode salgstall, Spellemannprisen, Prøysenprisen og nå starter lanseringen av den nye plata i glansede magasiner. Der Bjella står fram som en veltilpasset, suksessrik mann. Og fortsatt høres han like mørk og dyster ut. Selv om vi også aner en godt utviklet sans for humor bak alle klagesangene.
«No kjem det tomme i tunge velt/som godstog gjøno hogstfelt». Sånn begynner det nye albumet til Stein Torleif Bjella med «Undergang». Lett gjenkjennelig, uten overdrevne forsøk på å gjøre seg lett tilgjengelig. Lyden har fjernet seg enda et stykke fra gjennomsnittsunderholdningen. Det høres ut som om gitaren er stemt ned slik at strengene ligger og klasker mot gripebrettet. Igjen er albumet produsert av Kjartan Kristiansen, som spiller gitar sammen med Geir Sundstøl. Michael Blair, kjent fra plater med Tom Waits og Elvis Costello for lenge siden, er kommet med på trommer. Stemningen er hard og tett, til å ta og føle på. Likevel høres det ikke ut som norsk fjell, men amerikansk sump. Et imponerende arbeid.
Sangene er igjen fulle av trauste, ensomme og mislykkede typer fra bygda. Som lever livet sitt så godt de kan, uten særlig håp om noe bedre. Her er det «Utbrukt liv», «Idiotisk eingvegslove», «Rottu i hjarta», og en av årets fineste tekstlinjer: «Du ville heller bu aleine/Åååh va forsynt av mayhem heime». Innholdsrike, godt poengtere fortellinger. Likevel går det igjen an å forestille seg disse sangene sunget på et intetsigende engelsk og bli slått av styrken i det musikalske uttrykket.
Stein Torleif Bjella har stått fram som en stor dikter på de tre albumene sine. Han har hevet seg over kravene om det «ærlige» og «ekte» og skapt sin egen virkelighet inne i sangene. Det kan likevel være greit å la alle gode ting være tre og se mer av livet enn bare elendighet neste gang. «Eg og vil seile på kjærleikens sjø», synger han i «Halde maska». Etter «Heim for å døy» er det på tide å reise ut og leve.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
