Inn i det aller helligste

Lyd er en viktig ingrediens i alle religioner. Hva er lyden av det hellige? Hvilken funksjon har lydene i de ulike religionene? Hva har endret seg når folkegrupper har flyttet på seg?

Dette er spørsmål Oslo World Music Festival vil forsøke å gi folk svar på når de inviterer til en rundtur i noen av Oslos hellige rom.

Sammen med prost i Vestre Aker prosti, Trond Bakkevig, som i en årrekke har jobbet for å tilrettelegge samtaler mellom religiøse ledere i Israel og Palestina, skal folk busses mellom Det mosaiske trossamfunn, den bosniske moskeen og Sikhenes tempel - Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji på Alnabru.

Hver sin melodi

I Det mosaiske trossamfund på St. Hanshaugen i Oslo er det hellige rommet tomt når Dagsavisen er på besøk. Men hver fredag fra solnedgang til solnedgang lørdag markerer jødene sabbaten, hviledagen. Da er det fullt av folk her.

Reuven Sternblieb er kantor i synagogen, en profesjonell forslager, eller solist. Det er han som skal vise hvordan lyden av det hellige er i synagogen.

Han åpner opp et skap der skriftrullene er plassert, tar ut én, og går trappen ned til der han gjennomfører lesningen.

- Det er ulike tekster hver gang, og tekstene går i en syklus på ett år, sier han, og viser fram rullen som er tettpakket med tekst. Her er det ingen punktum.

- Hvert ord har sin egen melodi. Jeg har en oversikt over alt dette, men jeg må kunne det utenat når jeg står her.

- Hender det at du synger feil?

- Det kan hende. Da må jeg gjenta det riktig. Jeg pleier å regne med én feil per sabbat, ler han.

Øst og vest

Melodiene i sangtradisjonen er forskjellige ut fra hvor man er i verden.

- Det er forskjell på melodiene i Øst- og Vest-Europa. I Øst-Europa har det vært en dårligere økonomisk situasjon enn i vest. Dette kan du høre på melodiene fra øst. Du hører at livene ikke har vært så bra, sier Sternlieb. Han synger et eksempel. Stemmen er sterk, fokusert og klar, og bærer over hele rommet. Han forteller at tonene tolker ordenes betydning. Synger han ordet klatre, går melodien gradvis oppover i stemmeregisteret, så det oppleves om en vei opp.

- Den vestlige tradisjonen stammer mest fra Tyskland. Mye inspirasjon er hentet fra klassisk musikk, og opera. Mens tradisjonen fra arabiske land kan minne mer om de tonene man kan høre i moskeer, sier han, og synger en vestlig melodi. Denne har et lettere preg og høres mer ut som en arie fra en Mozart-opera.

- Den religiøse sangen i synagogene markerer at folk kommer fra forskjellige kanter av verden. Du hører hvor de er fra på måten de synger. Jøder fra Syria eller Marokko bruker samme ord, men med andre melodier enn det vi gjør. Når man kommer til hverandres menigheter, tar det litt tid å venne seg til det. Stilartene ser vi også at påvirker hverandre, forklarer Sternlieb.

Synger sammen

Vi tar turen videre til Det Islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina, og blir møtt av imam Faruk Terzic. Han loser oss inn en lang gang og inn i kontoret, som er fylt av møbler i tradisjonelt bosnisk håndverk.

- Bosnierne kom til Norge for 20 år siden som flyktninger. Etter hvert studerte de og etablerte seg med jobber. De hadde alle aktiviteter de ønsket; jobb, utdanning og idrett, men ønsket et religiøst sted. Derfor etablerte de dette fellesskapet, forteller Terzic. I likhet med i synagogen er melodi også sentralt her.

- Når vi leser Koranen er det en melodi. Vi har melodier for alle situasjoner. Begravelse har en melodi, id har en melodi.

- Musikk er et språk vi alle forstår, og det handler om våre følelser. Noen ganger føler jeg at vi lever i en verden som har mye dårlig. Se hva som skjer i Syria og Midtøsten. Det er viktig at vi kan synge sammen, sier Terzic, og fører oss ut i rommet der det hele skal skje lørdag.

På gulvet er et rødt teppe. På veggene er utdrag av skrifter. Ellers er det lite annet som kan stjele oppmerksomheten fra det som skal skje her.

- Vi har ikke instrumenter her. Dette er et religiøst sted. Vi synger sanger, forteller Terzic.

- Er det tradisjon som er årsaken til at dere ikke bruker instrumenter, spør Trond Bakkevig.

- Det er ikke direkte uttalt i Koranen at det skal være sånn, men beskrivelser viser at det er sånn det skal gjøres, forklarer Terzic.

Likheter og forskjeller

Når Oslo World Music-publikummet skal vises rundt, vil de blant annet få innblikk i noe som heter zikr.

- Det betyr å minnes Gud. Vi repeterer navnet 33 ganger. Det er en type meditasjon eller øvelse. Tallet 33 dukker opp mye i islamsk tradisjon, forklarer Terzic.

Selv om de ulike religionene har sine forskjeller, er det også likheter i hvordan musikk brukes.

- Det som er felles er vel kombinasjon av lovprising, bønn og sang rettet til Gud. Å gjøre seg selv til redskap for det du ber om: Fred. Men det er også en del forskjeller. Vi har ulik liturgi, sier Trond Bakkevig.

- Noen sanger kan du bruke alle hellige steder. De har ikke budskap som ikke aksepteres andre steder, påpeker Terzic.

- Men jeg tror vi kunne brukt mer fra dere enn dere kan fra oss. Vår liturgi som går på Jesus som frelser ville blitt vanskelig, sier Trond Bakkevig.

- Noen ganger føler jeg at mennesker i Norge stresser fram forskjellene, sier Terzic.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Oslo World Music festival

Oslo World Music Festival har som målsetting å presentere musikk fra hele verden, med hovedfokus på Asia, Afrika og Latin-Amerika.

I år er festivalen inne i sitt 20. år, og årets tema er bevegelse.

Festivalen åpnet tirsdag og avsluttes søndag.

Lørdag er det omvisning i tre av byens hellige rom. Oppmøte er klokken 11 på Universitetsplassen.

Kilde: Osloworld.no

Tenker tre bilder, i hvert fall to. Bildetekst i rekkefølge:

Bilde 2:

Bilde 3:

Prost Trond Bakkevig og imam Faruk Terzic snakker om likheter og forskjeller mellom religionene. Felles er viktigheten av sang.