Marie Forr Klåpbakken har utmerket seg som «felejenta» i en rekke sammenhenger de siste årene. Først og fremst med ordentlig folkemusikk, men også som akkompagnatør i både «Melodi Grand Prix» og «Hver gang vi møtes». Etter to år med egne Bylarm-konserter platedebuterer hun nå som sanger og låtskriver også. En bemerkelsesverdig god debut.
Marie Klåpbakken tar med seg erfaringene fra folkemusikken i sangene sine, men går langt inn i popmusikken, litt sånn som Sigrid Moldestad har gjort med stort hell de siste årene. Også sånn som så mange fine britiske, irske og amerikanske sangere gjorde i gamle dager. Albumet er produsert av Odin Staveland fra Vamp, som også har med seg Torbjørn Økland fra samme gruppe på en rekke strengeinstrumenter. Litt av lydbildet kan minne om Vamp, men det er fort gjort når det handler om visesang og fele. Marie Klåpbakken høres likevel først og fremst ut som seg selv.
Plata begynner med en kvalifisert radiohit, med «To unge vakre», som viser at Klåpbakken har et godt lag med skamløst fengende poplåter. Midt på plata kommer «Sommerfuglar» i samme stil, og helt mot slutten kommer «Min venn», som er enda mer fengende, og som burde sikre oppmerksomheten i offentligheten langt utover sommeren. Mellom disse fengende sangene er uttrykket som oftest mer lavmælt og ettertenksomt poetisk. Romantiske, følsomme sanger framført på gudbrandsdalsdialekt, som står godt til både form og innhold i sangene.
Marie Klåpbakken tar godt vare på fela i den smektende instrumentallåten «Sjarm». Sjarm er det nok av på resten av albumet også. Hun kan godt ha ei sikker framtid som folkemusiker, men «Framtida» er sterk nok til at hun bør klare seg godt som popartist også. Kanskje hun ikke trenger å stå i bakgrunnen lenger hvis «Hver gang vi møtes» kommer til sesong 3 eller 4 om noen år?
geir.rakvaag@dagsavisen.no
«Framtida» slippes 25. mai. Marie Klåpbakken spiller på John Dee 6. juni.