Atter to konger

Kings Of Convenience var en liten sensasjon da de debuterte med albumet «Quiet Is The New Loud» i 2001. Deres nære, nedstrippede akustiske sanger ble nærmest ansett som en ny bevegelse i en musikkverdenen. Etter oppfølgeren «Riot On An Empty Street» i 2004 har det vært stille. Erlend Øye har spilt med sitt andre band, The Whitest Boy Alive, mens Eirik Glambek Bøe har sittet hjemme i Bergen og planlagt neste trekk.

Mer intenst

– Jeg har jobbet med denne platen hele tida siden 2004. Tittelen «Declaration Of Dependence» beskriver øyeblikk da det føltes som om jeg var helt alene, mens Erlend holdt på med andre ting. Vi har jobbet mye sammen de to siste årene, men det var en periode at dette bandet var i ferd med å bli litt for mye mitt prosjekt. Mens Erlend bodde i Berlin og holdt på med The Whitest Boy Alive. Nå er det blitt mer intenst igjen, forklarer Eirik Glambek Bøe.

– Hvis du ser på hele samværet til Kings Of Convenience vil nok innsatsen være 50/50 fra hver av oss, mener Erlend Øye.

– Vi er veldig klare over hva hver av oss gir. Da vi begynte å vekke oppsikt i 2001 var det Eirik som trakk i bremsene. Han følte at vi ble for mye styrt av hele bransjen. Hadde han gitt seg 100 prosent i kast med at vi skulle bli et internasjonalt band, hadde nok ikke jeg gjort alt det andre jeg har gjort på egen hånd. Jeg ville oppleve verden. På det tidspunktet var jeg pådriveren. På et annet tidspunkt er det han som vil mest. I et større perspektiv gjør vi like mye.

Sammen hver for seg

Erik Glambek Bøe og Erlend Øye vil helst intervjues hver for seg. En praksis vi ellers forbinder med a-ha, fra den tida de ikke gikk så godt sammen, og jobbet hver for seg i studio.

– Det er kanskje det samme syndromet. Vi blir så utrolig irritert av å høre den andre snakke om hvorfor ting går som de går. Men vi samarbeider i studio, sier Glambek Bøe.

– Er dere omgangsvenner?

– Det er vi. Men det føles kanskje mer som et ektepar enn som venner. Vi trenger litt tid borte fra hverandre også.

– Det er ikke sånn at vi ikke utstår hverandre. Det kan bare være litt stressende å sitte her og måtte be om ordet. Jeg hadde aldri giddet å jobbe i to år i studio med noen jeg ikke liker. Hadde det ikke vært for at vi har dyp respekt for hverandre hadde vi nok gitt opp, mener Erlend Øye.

Større enn summen

«What we build is bigger than the sum of two» synger Kings Of Convenience i åpningslåten «24-25».

– Den handler om noe helt annet, men beskriver forholdt vårt godt, mener Eirik Glambek Bøe.

– Da jeg skrev den sangen visste jeg ikke hvem den handlet om. Den bare kom til meg. Jeg er selv usikker på hvem jeg tenkte på. Men den passer jo på oss. De fleste av sangene passer på forhold mellom mennesker. Om de handler om musikk eller kjærlighet er det de samme følelsene, synes Erlend Øye.

– Det jeg gjør når jeg er alene høres ut som Kings Of Convenience, siden det er jeg som synger mest. Men det som Erlend tilføyer gir oss en ny dimensjon, sier Eirik.

– Som hos Simon og Garfunkel?

– Nei, siden vi skriver omtrent halvparten av låtene hver, blir det mer Lennon og McCartney.

Verdensmenn

Nå kan vi altså berolige alle som trodde at Kings Of Convenience var oppløst med at Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye har jobbet svært tett sammen om den nye plata. De har holdt på i to år, kanskje to tusen timer i studio, til tross for at alt vi hører på plata er gjort i ett opptak.

– Vi etterstreber to kvaliteter: Det skal være en viss grad av presisjon. Tonene skal være på riktig plass. Dessuten skal det være følelse i framføringene. Dette er egentlig to motstridende mål. Ofte får vi til det ene, men ikke det andre. Men noen ganger oppstår øyeblikket.

Og selv om det er lenge siden vi har sett dem på scenen også har Kings Of Convenience holdt på med sitt, på helt andre territorier.

– Vi har ligget litt lavt her hjemme. Når vi får tilbud om å spille i Rio og Bergen er det litt mer spennende å dra til Rio. Vi får hele tida mange tilbud, fra USA, Latin-Amerika og Asia. Vi liker å bruke litt tid på stedene vi kommer til. I fjor var vi på turné i Seoul. Den byen er så stor at vi spilte på tre forskjellige steder. Etter at vi spilte i Mexico City i 2007 tilbrakte vi ei uke på stillehavskysten. Det var sånn arbeidet med denne plata begynte for alvor, forklarer Eirik Glambek Bøe.

I høst skal de spille en rekke konserter i Europa, fra Reykjavik til Barcelona. De kommer til Sentrum Scene i Oslo fredag 20. november.

– Vi vil ikke begå feilen å bli styrt inn i et for tett program en gang til. Alt må skje fordi vi har lyst, sier Erlend Øye.