«Bollocks» i voksen alder

Torsdag sto Sex Pistols på scenen igjen for første gang på mange år, på den første av en rekke raskt utsolgte konserter i sakens anledning. Mandag kommer albumet ut enda en gang, men denne gangen bare på vinyl – tydeligvis et format for framtida. Og til glede for helt nye generasjoner har Sex Pistols også spilt inn nye versjoner av «Anarchy in The UK» og «Pretty Vacant» til spillet «Guitar Hero III».

Anarchy in Norge

– «Never Mind The Bollocks» var en sjelsettende opplevelse som ikke kan sammenlignes med noe annet, sier Trygve Mathiesen. Han er forfatter av den nye boka «Tre grep og sannheten», om punkens ankomst i Norge.

– Jeg husker at vi dro inn til Lillestrøm og kjøpte plata da den kom. Den var en eksplosjon av energi, frådende og så full av følelser, sier Mathiesen.

Det tok litt lengre tid før albumet nådde den virkelige landsbygda i Norge, men Sex Pistols fikk Sturle Brustad til å skrive romanen «Anarchy In Åmot» 30 år etterpå.

– De låt som et jordskjelv, det synes jeg fortsatt, sier Brustad, som i romanen beskriver den første opplevelsen av musikken til Sex Pistols som «blind faens vold».

– Det var lyden av noe jeg aldri før hadde hørt. Jeg er fortsatt overveldet av hvor spennende det høres ut, sier Brustad, som da han omsider kjøpte albumet ikke var like begeistret over at det innhold en rekke spor som allerede var gitt ut på singelplater. – Vi bestilte singlene fra England, det var slik vi oppdaget Sex Pistols, forteller han.

En ny bestselger?

– Jeg tror «Never Mind The Bollocks» blir en bestselger hos oss, sier Andreas Jakobsen i platebutikken Big Dipper, Oslos fremste forhandler av nye vinylplater.

– Vi har allerede solgt vanvittige mange av de fire singelplatene som har vært gitt ut de siste ukene, leger han til. De gamle Pistols-platene kommer ut så likt originalene som mulig. En liten ironi i dette er at EMIs oppkjøp av Virgin i mellomtiden gjør det mulig å gi ut «Anarchy In The UK» med EMI-etikett igjen. Originalen ble trukket tilbake etter få uker etter at styret i plateselskapet grep inn mot uvesenet, og har siden vært et attraktivt samlerobjekt.

«Never Mind The Bollocks» gikk til topps på albumlista i Storbritannia, men var ingen verdenssuksess. Den nådde ikke inn blant de 100 øverste i USA. På VG-lista lå den i to uker, med en 11. plass som høyeste resultat. Smokie og Baccara bytter på topplasseringen i de to ukene, så de som mener at 1977 var punkrockens store sommer husker kanskje litt feil. Vi har imidlertid ikke registrert antydninger til markeringer av 30-årsjubileene til platene til Smokie og Baccara.

Bannlyst og uønsket

«Bollocks» var ikke akkurat et helt akseptert engelsk ord i 1977. I dagligtale betyr det bare noe sånt som «tøv» eller «tullprat», mens det i utgangspunktet var et vulgært uttrykk for «testikler». Det ga Sex Pistols en rettssak å skryte av også. Tittelen ble anmeldt for å være utuktig, men Sex Pistols og Virgin Records ble frikjent av en dommer som likevel fant det riktig å ta personlig avstand fra gruppas «vulgære uttrykk». Johnny Rotten var bare begeistret. «Stort! Bollocks er lovlig. Bollocks, bollocks, bollocks», skal ha han sagt med barnslig entusiasme på vei ut av rettssalen.

Sex Pistols var generelt uønskede i hjemlandet i 1977. De måtte til utlandet for å opptre offentlig, og spilte både i Trondheim og Oslo. «God Save The Queen» skulle toppet den britiske singellista samtidig med at Dronning Elizabeth feiret 25-årsjubileum som regent, men det er alltid blitt hevdet at den ble satt ned til andre plass av hensyn til nasjonens sikkerhet. Den var selvfølgelig bannlyst på radio, og bare tittelen var ille nok. Under opplesningen av singellista fikk folk bare vite at nr. 2 var «ei plate» med Sex Pistols.

Reaksjonene var mange. «De spiller dårlig». «De spiller ikke selv». Litt selvmotsigende, men det gikk rykter om at studiomusikere med Chris Spedding i spissen sto for det ingen i dag vil benekte er storslått gitarrock. Selv om det den gangen ble oppfatet som irriterende punkrock.

Ny coveræra

Plateomslaget satte standard med sin glorete, gulrosa estetikk. Det har gjort Jamie Reid til en høyt priset kunstner, og er blitt kopiert i det uendelige. Blant annet på omslaget av den nevnte romanen til Sturle Brustad, og også punkboka til Trygve Mathiesen bruker den samme fargekombinasjonen.

På grunn av dette ble ikke «Bollocks» bare godt mottatt. Det er nemlig også 30 år siden undertegnede skrev sin første plateanmeldelse. Den kom på trykk i fanzina «Rockefilla», og harselerte med at fire av sangene var gitt ut på singel før. Det var ikke gitt at singelplatene dukket opp på album i gamle dager, og å ha med fire av dem på en gang var en tilsnikelse. «Har du noen gang hatt følelsen av å ha blitt snytt» kunne vi sagt, men det var Johnny Rotten som sa det da Sex Pistols gjorde sin siste konsert bare to og en halv måned etterpå.

Tiden leger alle sår. Johnny «Rotten» Lydon er i dag en slags britisk riksklovn, som sier til The Sun at han aldri har hatt noe imot Dronningen. Og «Never Mind The Bollocks» høres ut som et strålende album, singelplater eller ikke.