Kultur

Nye «Watchmen»: Mørkt, mystisk og mesterlig

Nye «Watchmen» er en dyster antihelt-noir, men det forhindrer ikke serien fra å være fascinerende drama og en visuell festopplevelse, skriver TV-anmelder Reidar Spigseth.

Dagsavisen anmelder

6

TV-SERIE

«Watchmen»

HBO Nordic, premiere mandag 21. oktober

– De som går med maske har traumer. Maskene skal gi dem beskyttelse, konstaterer FBI-agenten Laurie Blake i «Watchmen». Selv var hun den maskerte helten Silk Spectre 2 for tre tiår siden. Nå putter hun borgervernerne i fengsel. Denne FBI-agenten er et av bindeleddene mellom nye og gamle «Watchmen», for TV-skaper Damon Lindelof har visst å bruke den moderne klassikeren som er opphavet til denne HBO-serien for hva den er verdt. Men han refererer til den ikoniske tegneserieromanen fra 1986 med finfølelse. Dermed unngår han «Star Wars»-skjebnen – at her melkes en gammel, kjær klassiker for all ikonisk verdi.

For nye seere: «Watchmen» er en av tidenes beste tegneserieromaner, skrevet av den gotisk anlagte forfatteren Alan Moore og tegneren Dave Gibson. Serien handler om et alternativt amerikansk samfunn i 1986, et nær-fascistisk sted hvor Richard Nixon fortsatt er president. Verden står på kanten av atomkatastrofen på grunn av den kalde krigen. Her har det vært maskerte borgervernere i mange tiår, men de er blitt forbudt ved lov.

Noen av dem jakter forbrytere likevel, men de er ikke superhelter i «Avengers»-forstand. De er vanlige folk utstyrt med mer muskler, mot og en misjon enn snittet, og strengt tatt mer anti- enn helter i ordets rette forstand. «Watchmen» er en moderne klassiker, eneste tegneserie som figurerer på magasinet Times’ liste over de 100 beste engelskspråklige romaner i moderne tid.

Mer om høstens nye serier: Viktig melding: skru på TV-en!

Og nå er fortsettelsen her, i form av Damon Lindelofs ni episoders dramaserie. Han er mannen bak «Lost», serien med slutten han fortsatt får kjeft for. Nå ber han om bråk igjen, med å gå løs på «Watchmen». Han kommer fra det med æren i behold.

Hans «Watchmen» lener seg godt på opphavet, men TV-serien byr også på en historie som står stødig på egne bein. Tegneserien handlet om menneskenes liv preget av kald krig. Dramaserien fokuserer mye på rase og rasemotsetninger, ifølge TV-skaperen selv det som preger vår tid aller mest. Serien er lagt til Tulsa, Oklahoma i 2019, Her kan maskerte borgervernere operere åpenlyst om de samarbeider med politiet – i motsetning til i metropoler som FBI-agent Laurie Blakes New York.

Politi og middelklasse i Tulsa består i stor del av fargede amerikanere, mens den hvite arbeidsklassen defineres som en ensartet gruppe som utgjør et samfunnsproblem. I sentrum for historien er Angela Abar (Regina King), farget, pensjonert politi og mor til tre adopterte hvite barn. Hun er også den maskerte borgerverneren Sister Night – som sammen med vigilanter med navn som Looking Glass og Pirate Jenny samarbeider med politiet. Tulsas politi er også maskert, for at de og familienes deres skal slippe de kriminelles hevnaksjoner. Hvit rasisme har lange tradisjoner i dette Tulsa, men Ku Klux Klan er erstattet med arvtakerne Det 7. kavaleri. De går med Rorschach-masker, som en hyllest til den mest rebelske borgervernerne i Watchmen-gruppa fra 80-tallet.

Borgerverneren Sister Night må takle drapsgåter, gamle dager og voldelige rasister i TV-serien «Watchmen». Serien er blitt en overbevisende antihelt-noir som mikser det kjente «Watchmen»-universet med vår tids problemstillinger. FOTO: HBO

Borgerverneren Sister Night må takle drapsgåter, gamle dager og voldelige rasister i TV-serien «Watchmen». Serien er blitt en overbevisende antihelt-noir som mikser det kjente «Watchmen»-universet med vår tids problemstillinger. FOTO: HBO

TV-skaper Lindelof tegner et amerikanske samfunn litt snudd på hodet, og gir serien et anstrøk av virkelighet ved å inkludere den verste hendelsen av rasevold i amerikansk historie – og som ikke er mye omtalt. I 1921 hadde Greenwood i Tulsa, en bydel for fargede, så mye framgang og økonomisk vekst at det ble omtalt som de svartes Wall Street. Dette var inntil en mobb av Ku Klux Klan og rasister gikk til angrep, plyndret og brant ned bydelen, og drepte et ukjent antall innbyggere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vår hovedperson Angela skal bli minnet på denne massakren når hun får et drapsmysterium i hendene, samtidig som hun må håndtere trusselen fra rasist-kavaleriet. At den vigilantehatende FBI-agent Blake fra New York dukker også gjør også tilværelsen mer hektisk. Den bitre FBI-dama er en herlig barsk og desillusjonert type. Hun har grunn til å være det. Eksen hennes, som hun savner, den nukleære skapningen Dr Manhattan, er fortsatt på Mars. Hun er redd også.

I likhet med i Damon Lindelofs bibelapokalyptiske serie «The Leftovers» er menneskene her preget av resignasjon og redsel. Den eksistensielle forvirringa skyldes den uforklarlige hendelsen i 1987, da en gigantisk blekksprut dukket opp ut av det blå og drepte tre millioner mennesker i New York.

Den var skapt av verdens mest intelligente og rikeste mann, Adrian Veidt, også kjent som helten/skurken Ozymandias. Veidt (Jeremy Irons) lever i skjul, og holder seg i aktivitet med umenneskelige eksperimenter. Jeremy Irons tilfører historien kald grusomhet og mørk, absurd humor. Det hviler også en angstbitersk stemning over dette nådeløse universet, og menneskenes sårbarhet forsterkes av soundtracket Nine Inch Nails har laget -og muligens lånt litt av lydbilder John Carpenter lagde til sine dystopiske filmer for 40 år siden.

Høstens norske må-se: «Fremvandrerne»: Helt fremragende

Sammenligna med Zack Snyders buldrende filmversjon av tegneserien, er Damon Lindelofs antihelt-noir mer følsomt og humant tegnet. Gamle «Watchmen» lever via tegneseriens kjente farger, symboler og skrifttyper, og karakterene snakker ofte om skikkelsene og hendelser fra gamle dager. Dermed byr serien på gjenkjennelsesglede og opplevelsen av å by på spennende nytt.

Etter seks episoder har jeg absolutt ingen anelse om hva som venter Sister Night, men «Watchmen» trekker deg inn i et fascinerende univers, sånn som førstesesongene av «Twin Peaks» (Lindelofs yndlingsserie) og «Fargo» gjorde.

Jeg skulle ønske det var flere enn bare tre episoder igjen.

Anmeldelsen er basert på seks av ni episoder.