Kultur

Nyanserer bildet av norsk black metal

- Det var på tide å la aktørene selv komme til orde, sier forfatter og musikkjournalist Harald Fossberg. Med fotograf Paal Audestad gir han ut ny bok om norsk black metals historie.

- Bildet av Fenriz fra Darkthrone i skogen på Kolbotn, synes jeg er talende. Norsk black metal kom fra bygda, ikke fra byen, sier Harald Fossberg, som nå kommer med boka «Nyanser av svart: Historien om norsk black metal». Fossberg og fotograf Paal Audestad har det siste året oppsøkt og intervjuet de som skapte norsk black metal, kanskje det norske kulturuttrykket som har gjort størst inntrykk utenfor landets grenser.

Boka utgis på forlaget Cappelen Damm i april, samtidig med Inferno-festivalen (1.-4. april), som samler black metal-fans og -artister fra hele verden i Oslo hver påske. Blant årets toppnavn på Inferno er 1349 og Enslaved, som begge er med i boka til Fossberg og Audestad. Der finner man også nye intervjuer med artister fra sentrale band som Mayhem, Darkthrone, Emperor, Ulver og en rekke andre. Fossberg har også møtt viktige bakmenn som produsent Eirik «Pytten» Hundvin og Jon «Metalion» Kristensen, som lagde den innflytelsesrike fanzinen Slayer Mag.

Gylve «Fenriz» Nagell fra bandet Darkthrone, en av norsk black metals stilskapere. FOTO: PAAL AUDESTAD

 

Spurte Vikernes

Det er gitt ut en rekke bøker om norsk black metal, både internasjonalt og i Norge. Men tidligere bøker har hatt mangler, mener Fossberg.

- Jeg ville ikke analysere en sjanger på avstand. Det var på tide å la folkene selv komme til orde. Det syns jeg det har vært for lite av fra før. Dette er en serie portretter av de sentrale bandene, som viser hvordan denne musikken ikke oppsto i et vakuum. Jeg synes black metal-sjangeren fortjener mer respekt enn bare disse skremselshistoriene.

Den forrige større boka om black metal på norsk kom i 2010, «Innfødte skrik: Norsk svartmetall» av Håvard Rem. Den møtte kritikk fra sentrale black metal artister for sin framstilling av black metal-historien, og fra påtalemyndigheten for omtalen av Varg Vikernes‘ drap på black metal-pioneren Øystein Aarseth i 1993.

- Jeg har ikke forholdt meg til «Innfødte skrik» som kilde. Det er en helt annen bok enn det jeg har prøvd å skrive, sier Fossberg.

Varg Vikernes har skrevet og fortalt om sin rolle i norsk black metal ved flere anledninger, men ville ikke stille opp for bokprosjektet.

- Varg Vikernes lagde fire banebrytende Burzum-album på 18 måneder i 1992-1993. Jeg syntes han burde vært med i boka. Vi tok kontakt med Varg Vikernes, men fikk et kontant nei. Han svarte at han var luta lei av Norge og hysteriet rundt ham.

 

Ikke skrik

Fossberg har fulgt norsk black metal siden starten tidlig på 90-tallet, som musikkjournalist i Aftenposten, og gjennom sitt faste radioprogram «Stupet» på RadioOrakel, som har gått ukentlig siden 1987.

- Mange av disse artistene har jeg intervjuet allerede gjennom årenes løp. Det gjorde det enklere å få dem i tale til dette bokprosjektet, sier Fossberg.

- Det var ikke sånn at jeg gikk og shoppet denne boka rundt til forlagene. Jeg ble spurt om å lage bok om black metal, og sa først nei. Jeg orket ikke. Det er altfor ofte blitt lagt vekt på blod, død og helvete i historien om norsk black metal, sier Fossberg.

- Men så tenkte jeg: Istedenfor å skrive om hvem som stakk ned hvem og hvem som tente på hva: Hvorfor ikke fortelle historien ingen spør etter? Om de dedikerte musikerne som sendte kassetter til hverandre på jakt etter musikalske kick. Om hvordan en tjueminutters kassett med gitar og bass innspilt på en folkehøgskole i Trøndelag definerte lyden av black metal langt ut over Norges grenser. Disse historiene er blitt borte i sensasjonsmakeriet rundt norsk black metal, mener Fossberg.

 

Gjør det selv-kultur

- Jeg ser black metal som en videreføring av pønkens gjør det selv-kultur. Fanzine- og kassettundergrunnen bandt den norske black metal-scenen sammen. Det var en del av et internasjonalt nettverk. Før Darkthrone fra Kolbotn debuterte på plate, hadde de allerede utvekslet brev og demokassetter med folk verden over, i Malaysia og Brasil og Tyskland. Dermed hadde de allerede etablert et publikum utenfor Norge som visste hva de drev med, sier Fossberg.

- Dette handler om norsk black metals ursuppe, om folk fra småsteder i Norge - Etne, Kvikne, Langhus - som skapte noe nytt og eget. Metal ble en tilflukt for unge gutter som ikke var interessert i fotball eller å henge på rånerstripa. Denne musikken var det drøyeste de fant. Så ble de tilknyttet denne hemmelige undergrunnen av metal-interesserte over hele verden. Man kommuniserte per brevpost, helt til Øystein Aarseth startet platebutikken Helvete i Oslo. Den ble det første faste samlingspunktet for miljøet, og trakk folk fra småstedene inn til hovedstaden for å møtes. Men det var ikke i Oslo dette oppsto.

Mer fra Dagsavisen