Kultur

Ny bokbombe fra Marte Michelet

Motstandsfolk og historikere har dysset ned motstandsbevegelsens unnvikelse under jødedeportasjonene, hevder Marte Michelet i ny bok.

Bilde 1 av 2

«Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» er den fullstendige tittelen på Marte Michelets nye bok, som lanseres med en åpen pressekonferanse torsdag klokken 10.

Forfatteren har ikke gitt noen forhåndsintervjuer. Boka har ikke stått i forlagets høstkatalog, men ble kort presentert på Gyldendals pressekonferanse tidligere i høst.

– Marte Michelet jobber seg videre i historien om det norske Holocaust, om hvordan så mange norske jøder kunne bli utryddet så effektivt, og går imot ideen om at dette var uunngåelig, fortalte forlagsredaktør Cathrine Sandnes under presentasjonen av Gyldendals høstliste i august.

Hemmeligholdt

Ny bok om jødedeportasjonene, fra Marte Michelet

Det ble ikke gitt ut noe mer offentlig informasjon om bokens innhold før forrige uke. Da ble det lagt ut omslag, tittel og en kort, generell omtale av boka.

Mandag denne uka tilføyde Gyldendal flere opplysninger om boka.

«Hun avslører unnvikelsene i den norske motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon» heter det nå i forhåndsomtalen av boka, som ligger ute på Gyldendals nettsider og diverse nettbokhandler.

Forhåndsomtalen for boka viser til den tyske dobbeltagenten von Moltke, som skal ha orientert både den norske eksil-regjeringen og ledelsen for den norske motstandsbevegelsen etter Wannsee-konferansen i januar 1942.

Her besluttet ledelsen for Nazi-Tyskland å iverksette systematisk jødeutryddelser i det okkuperte Europa. «Men hva får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra Norge? 773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene.

I «Hva visste hjemmefronten?» blir denne fortellingen for første gang kritisk undersøkt» heter det i forhåndsomtalen av Michelets bok.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke kommentert

Marte Michelet har selv ikke kommentert bokprosjektet utover en kort oppdatering på Facebook 30. oktober: «I flere år har jeg jobbet med denne boka. Om en ukes tid kommer den endelig (...) Veldig spent på reaksjonene», skriver Michelet.

Forlaget Gyldendal opplyser at Michelet ikke gir noen intervjuer før pressekonferansen torsdag.

Michelet vakte oppsikt i 2014 med boka «Den største forbrytelsen: Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust», den første samlede fremstillingen av hendelsene som førte fram til deportasjonene av norske jøder i november 1942.

– Faktum er at myndigheter og funksjonærer visste at jødene skulle tilintetgjøres. (...) Jødene var ikke ansett som nordmenn. Å redde dem var ikke del av motstandskampen, uttalte Marte Michelet til Dagsavisen ved utgivelsen av «Den største forbrytelsen». Michelets fremstilling av opptakten til de norske jødedeportasjonene er blitt kritisert av flere historikere. Boka ble tildelt Brageprisen og er solgt i over 35.000 eksemplarer. Den er nå under filmatisering, med støtte fra Norsk filminstitutt, og Marius Holst som regissør.

– Visste lite

– Norske motstandsfolk visste veldig lite om tyskernes tilintetgjørelses- og deportasjonspolitikk. De som vil bevise noe annet får legge fram kilder og dokumentasjon som holder mål. Så langt har jeg ikke sett noe til det, sier Frode Færøy, førsteamanuensis og fungerende leder for Hjemmefrontmuseet. Han ønsker foreløpig ikke å kommentere boken eller Gyldendals presentasjon.

– At forlag smører tjukt på er ikke noe nytt. Vi får lese boken når den foreligger og forholde oss til det som står der, sier Færøy.

Norges Hjemmefrontmuseum er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie, og forvalter et omfattende arkiv.

– Vi er kjent med at Marte Michelet har holdt på med denne boken en tid. Hun har brukt vårt kildemateriale, som vi stiller til rådighet for alle som vil skrive om denne delen av krigshistorien, understreker Færøy.

Les også: Gerd (89) slapp unna da jødene ble deportert fra Oslo (+)

Mer fra Dagsavisen