I «Norsk sokkel» forteller Heidi Linde seks historier som på ulike vis belyser den norske velferds- og velstandsstaten. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Nu, jävlar, handler det om Norge

Alle vil bety noe for andre. I «Norsk sokkel» viser Heidi Linde fram ulike strategier for å få til dette, med den norske velferdsstaten som bakteppe.

Kultur

– Du kan kalle «Norsk sokkel» en roman om velferdsstaten. Men er det en hyllest eller mest svartmaling? spør Heidi Linde, forfatter av seks voksenromaner, inkludert «Nu, jävlar» fra 2011.

Hun har selv konkludert med at den ikke er noen av delene, mens mannen mener at den lander på den positive sida, som hyllest.

– Det viktigste for meg var å vise hvor til stede velferdsstaten er i livene våre, hele tida og overalt. «Umerkelig og umistelig» – det uttrykket oppsummerer godt, sier hun til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Tar kampen for velferdsstaten

Seks historier Norge rundt

«Norsk sokkel» forteller seks løst sammenvevde historier fra seks steder i Norge:

En godt voksen kvinne på Lillehammer lurer på hva det skal bli av henne nå som ektemannen omsider har søkt hjelp for alkoholismen sin. En småbarnsfar på jobb i Skien kjenner seg nedstemt, selv om han egentlig har et fint liv. En nestenpensjonist søker eldrehjemsplass for sin demente mor i Sogndal. Et sjuårig fosterbarn i Trøndelag skal få sin biologiske mor på besøk hos fosterforeldrene. En ung kvinne klarer ikke å slappe av på ferie i Hellas fordi hun synes synd på alle fattige. Og et par på Jessheim må ta en viktig avgjørelse etter fosterdiagnostikk.

– Jeg begynte med ti-tolv personer, og satt igjen med de seks som interesserte meg mest. Tittelen kom aller først. Oppumpingen av olje på sokkelen er grunnlaget for velferdsstaten. Men jeg var minst like interessert i sokkel i betydningen fundament, behovet for å være en bauta for andre. Særlig ønsket om å være det, og anerkjennes for det, uten samtidig å oppfattes som en martyr. Ordet sokkel rommer noe stort og noe lite i ett. Jeg ville kombinere de to betydningene.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

System og individ

Alle de seks historiene innledes med et kort utdrag fra en lov, forskrift eller stortingsmelding som belyser hver sin side av den norske velferdsstaten.

– Politikk er liksom noe man driver med et annet sted. Samtidig angår den åpenbart alle. Det er interessant at man ofte kritiserer systemet – helsevesenet, utdanningssystemet, eldreomsorgen – samtidig som man skryter av enkeltpersonene man møter i det samme systemet, av leger, lærere og sykepleiere. Da jeg fødte tvillinger og tilbrakte tre uker på nyfødtintensiven, var jeg nær ekstatisk over hvor fantastisk ivaretatt vi ble, hvor heldig jeg er som får betale skatt, sier Linde.

LES OGSÅ: Nordmenn klager mer og mer på alt

I-landsproblem

Samtidig kan livet butte litt imot også her i det rike nord. Familiefaren Kenneth, som i romanen er på hyttetur med en vennefamilie og på jobb som markedsundersøker i Skien, føler seg merkelig sliten, nesten utslitt. Skammen blir ikke mindre av at han selv også ser at han ikke egentlig har noe å klage over. Av at det er i-landsproblemer, alt sammen, for en som har god jobb, flott bolig, flink kone og friske barn, og som verken har fått eller overlevd noen kreftdiagnose selv.

– Jeg har selv prøvd å tenke litt sånn som Kenneth prøver på i boka: «Hva om jeg i dag hadde fått vite at jeg er kreftfri? Da ville ikke disse småproblemene mine betydd noe», prøver jeg å tenke. Og det er jo et viktig perspektiv, så klart, å klare å ta et skritt til siden – til livene som leves i et annet land eller en annen tid. Samtidig tenker jeg at det må være lov å ta våre små og litt større problemer på alvor også, selv om de ikke gjelder liv og død, og ikke kan sammenlignes med de man ville hatt om man satt som flyktning i en båt på Middelhavet. Egentlig har jeg et litt anstrengt forhold til hele begrepet «i-landsproblem». Det blir litt som «voksenpoeng», som er like kleint, sier Linde.

LES OGSÅ: Spår helsekommers

Komikk og kjærlighet

Som i både «Nu, jävlar» og «Agnes i senga» er det mye komikk i «Norsk sokkel», mest av det indirekte slaget. Også den varme og stødige kjærligheten som kan overleve også langvarige parforhold, er indirekte uttrykt, særlig hos Jessheim-paret med fosterdiagnostikken.

– Mannen der er en mann av få ord. Det var interessant å skrive om kjærlighet som i liten grad uttrykkes, men som likevel er så sterk. Det ligger ekstra mye i underteksten når så lite sies.

LES OGSÅ: - Skattekutt truer den nordiske modellen