Kultur

NRKs kutt øker til 150 millioner kroner

Solbergregjeringens kutt i NRK-lisensen gjør at NRK må øke nedskjæringene fra 120 til 150 millioner kroner neste år. Nyhetsdivisjonen og distriktskontorene kan måtte ta den verste støyten.

NRK må stramme inn ytterligere millioner neste år som følge av den nye regjeringens forslag til lisensøkning i 2014. NRK ønsket at lisensen skulle opp med 90 kroner. Kulturminister Thorhild Widweys forslag til økning er 45 kroner, 15 kroner mindre enn forgjengeren Hadia Tajik foreslo tidligere i høst. Torsdag hadde NRKs nyorganiserte Nyhetsdivisjon allmøte om innstrammingene. I Nyhetsdivisjonen skal det etter det Dagsavisen erfarer kuttes 38 årsverk som følge av den nye lisenskutten. Tidligere i høst var det aktuelt å kutte rundt 20 årsverk i nyhetsredaksjonene.

Ifølge kommunikasjonssjef Tommy Hansen inkluderer ikke kuttplanene at NRK-program skal fjernes. Det er sånt som vikarbruk og korttidsengasjementer som skal ned i omfang.

- Vi har ikke laget noen kuttliste med programtitler. Vi er også ennå tidlig i prosessen, sier Hansen.

Må kutte mer

Han bekrefter at NRK må stramme inn ytterligere på grunn om Stortinget vedtar den nye regjeringens forslag til lisensøkning.

- Det formelle stortingsvedtaket er ennå ikke gjort, men de 15 kronene mindre vil bety ytterligere kutt på 30 millioner kroner. Dette i tillegg til de 120 millionene vi meldte om tidligere i høst, sier kommunikasjonssjefen.
- Vi jobber fortsatt fra scenarioet om at vi ikke skal behøve å gjøre bemanningstilpasninger utover naturlig avgang, mindre vikarbruk og ansettelsesstopp. Det har jo skjedd før at vi har fått mindre i lisensøkning enn vi har bedt om. Så vi skal klare dette. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har også tidligere uttalt at vi skal forsøke å skjerme tilbudet til publikum, sier Tommy Hansen.

Det er flere årsaker til at NRK ønsket seg 90 kroner i lisensøkning. Hvert år ønsker NRK en økning som tilsvarer veksten i lønn- og prisutviklingen. Statskanalen må også bruke ressurser på nye sikkerhets- og beredskapskrav innført etter 22. juli. Neste år blir NRKs utgifter for radiokringkasting også større, med både DAB- og FM-båndet i drift.

Blir i NRK-jobben

Landets største mediebedrift har rundt 3700 ansatte. I snitt har NRK rundt 200 vikarer i arbeid i løpet av året. Denne måneden har NRK drøyt 215 vikarer i virksomhet, i tillegg til 39 mer korttidsbaserte prosjektansatte. De fleste vikarene dekker faste ansatte i permisjon som tilsvarer 137 årsverk. I tillegg kommer et antall tilkallingsvikarer. Det er på disse områdene NRK-ledelsen vil stramme inn. NRK kan ikke basere kutt kun på ansatte som slutter eller går av med pensjon. NRK har en lav prosentandel turn over - ansatte som slutter per år. I 2013 har andelen ligget på 2,6 prosent, i antall mellom 130 og 140 ansatte. I tillegg står folk gjerne lenge i jobb i NRK. Dette er med på å gjøre kuttprosessen til en større utfordring for NRK det neste året. Den reduserte vikarbruken må skje uten at det går utover mediebedriftens krav til sånt som kontinuerlig nyhetsformidling og programproduksjon, som krever at mange går i turnus.

- Jeg tipper i sum at det er i distriktsdivisjonen vi har flest vikarer. Der er rundt 80 prosent av virksomheten turnusbasert. Men vi har ikke konkludert med noe som helst. Ambisjonen vår er å kutte lengst mulig vekk fra mikrofonene, sier Tommy Hansen.

Strammer inn

De økonomiske grepene kan gå hardest utover NRK-enhetene med flest ansatte, som nyhetsdivisjonen, Marienlystdivisjonen og distriktsdivisjonen.

Distriktsredaktør Otto Haug i NRK Østlandssendingen bekrefter at den Oslo-stasjonerte redaksjonen hans har mange i turnus.

- Det er ikke mange som jobber vanlig dag hos oss. Vi har åpentid fra tidlig morgen til seint på kveld og er et veldig turnuspreget kontor. Det gjør det vanskeligere ved sykdom eller annet fravær, å la være å erstatte noen, uten at det går utover produktet. Vi må likevel se på bruken vi har av midlertidig arbeidskraft. Samtidig må vi se på om det er noe vi kan gjøre med produksjonsflyten som gjør at vi kan spare penger, uten at det går utover produktet vi leverer publikum, sier Haug.

Han forteller at Østlandssendingen har 74 ansatte, og at 85 prosent av distriktskontorets budsjett går til lønn.

- Det betyr at det største stedet å kutte og som monner mest er lønn. Vi er så vidt i gang med prosessen, som blir en utfordring, sier Haug.

reidar.spigseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen