Norsk friby reddet stemmen hennes

Flukten brakte henne helt til Norge. November 2001 ankom hun Oslo.

– Min andre dag i Oslo kontaktet jeg Norsk Forfatterforening. De og PEN International hjalp meg, slik at jeg fikk bli Oslos første fribyforfatter, sier hun.

Livreddende

En friby påtar seg rollen som vertskap for en forfulgt forfatter, vanligvis i to år. Forfatterne får status som kvoteflyktninger.

– Å bli fribyforfatter betydde enormt mye for meg. Da jeg kom, var jeg veldig redd. Men etter hvert følte jeg at jeg kunne leve i ro og fred i Norge, og konsentrere meg om arbeidet mitt som forfatter, uten å frykte noe. Fribyordningen redder liv, sier Alishahi.

Allerede i 2002 kom hennes første bok på norsk, novellesamlingen «Midtveis», til god kritikk. Tretten år senere kommer romanen «Smil».

LES OGSÅ: Skriver 
seg fri 
i Norge

Flyktninger og krigsofre

Hovedpersonen i «Smil» har måttet flykte da Saddam Hussein bombet og okkuperte stedet hun bodde tidligere. Nå bor hun utenfor Teheran sammen med svigerfaren, som er krigsinvalid, og ektemannen, som er blitt «gal» – psykisk skadet av tortur fordi han var venstreradikal regimekritiker. Sentral i fortellingen er dessuten en afghansk flyktning familien har ansatt for å hjelpe til med den invalide svigerfaren. Hovedpersonen smugleser dagboka hans, og blir slik kjent med afghanerens bakgrunn.

– «Smil» handler om folk som har opplevd krig og revolusjon, og er fysisk og psykisk preget av det. Både hovedpersonen og afghaneren de har ansatt er flyktninger, på litt ulike vis. Han er papirløs, og utlending. Hun rammes hardt av konsekvensene av svigerfarens religiøsitet og ektemannens venstreradikalisme. Selv om det er helt motstridende synspunkt, har det ironisk nok ført dem ut i samme situasjon, som arbeidsuføre og syke, sier Alishahi.

Oversetterdugnad

Soudabeh Alishahi har skrevet «Smil» på farsi. Det tok tid, men i 2007 var den ferdig. Problemet var å finne oversetter.

– Jeg fikk kontakt med Anne Oterholm, som var leder i Norsk Forfatterforening da. «La oss starte arbeidet», sa hun. «Du må være del av det norske litterære landskapet». Så oversatte Sheida og Siavash Sangtarash fra farsi til norsk, mens Anne Oterholm leste og rettet på norsken, slik at den ble best mulig samtidig som tonen i originalen ble beholdt. For meg betyr det enormt mye å leses av mennesker i landet hvor jeg bor, på deres språk. Jeg drømmer om at det skal bli ekte interesse rundt bøkene mine. At jeg skal få gi rundt flere, og at folk skal glede seg til den neste boka av Soudabeh Alishahi kommer, sier forfatteren.

LES OGSÅ: I front for ytringsfrihet

Fribyordning i Norge trues

For første gang gikk Nobelprisen i litteratur i år til en fribyforfatter. Samtidig strupes ordningen i Norge.

Da den hviterussiske journalisten Svetlana Aleksijevitsj ble forfulgt for regimekritiske ytringer mot slutten av 1990-tallet, fikk hun status som fribyforfatter først i Paris, siden Gøteborg og Berlin, før hun i 2011 vurderte det som trygt å vende tilbake til Hviterussland.

Programdirektør Elisabeth Dyvik i det internasjonale nettverket av fribyer, Icorn, er glad for at Nobelprisen gir Icorn økt oppmerksomhet, og gleder seg over Soudabeh Alishahis utgivelse av «Smil».

Samtidig ser hun med stor bekymring på at fribyordningen trues av politiske prioriteringer her hjemme. Dyvik forklarer:

– Hvert år vedtar Stortinget hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Kvoten øremerkes ulike grupper flyktninger. I tillegg til kvoter øremerket spesielle grupper, har det alltid vært en åpen kvote på rundt 300 plasser, som igjen har vært delt i tre. En hastekvote, en medisinsk kvote, og en åpen kvote. Det er denne åpne kvoten Norsk PEN og andre organisasjoner har kunnet foreslå kandidater til, i praksis folk som kvalifiserer til beskyttelse og fribyforfatterstatus, pluss familiene deres.

– Vingeklipping

Men nå foreslår Regjeringen å kutte denne åpne kvoten til kun 120 plasser, som altså igjen skal fordeles til syke, hastesaker – og den kvoten fribyforfattere sorterer under. I praksis betyr det at Icorn kan få inn 3-4 fribyforfattere per år til de 14 norske fribyene. Av de 1120 kvoteflyktningene Regjeringen vil ta imot totalt, er 1000 plasser øremerket flyktninger fra Syria.

– Det er en vingeklipping av fribyforfatterordningen som er helt uhørt. Fribyene får direkte støtte i form av stipend fra Utenriksdepartementet, samtidig som Justisdepartementet nå altså kutter i kvoteordningen. Det er helt absurd å gi med den ene hånda og ta med den andre på denne måten. Jeg håper det ikke var tilsiktet. Eller kanskje de planlegger å øremerke kvoter til fribyforfattere? sier Dyvik.

Får opphold

I andre land omfattes fribyforfattere av andre ordninger. I det norske systemet kan fribyforfatterne søke permanent opphold for seg og familien etter tre år i landet.

– De fleste fribyforfattere ønsker seg tilbake til hjemlandet. Men ikke alle har den muligheten. Gjennom ordningen hvor vi kan foreslå fribyforfattere til kvoteflyktningstatus, får vi hjulpet de som har langsiktige beskyttelsesbehov. UDI gjør de samme grundige undersøkelsene rundt disse som andre, etter nøyaktig samme kriterier. Men så langt har alle vi har foreslått, fått opphold. Så behovet er der. I Sverige bygges fribyordningen opp. I Norge kveles den hvis dette forslaget går igjennom slik det står.