Norsk films likestillingsproblem

– Norsk filminstitutt (NFI) oppfordrer stadig kvinner til å sende inn manus, og sier at bransjen generelt og vi kvinner spesielt må hjelpe dem. Samtidig vet de at kjernen i problemet ligger hos filmprodusentene, at det er de som portvoktere som ikke velger manus skrevet av kvinner. Dette vet bransjen og dette vet NFI, sier filmarbeider Sigrun Norderval.

Likevel adresseres ikke problemet tydelig nok, mener hun.

– Ansvaret for å løse dette ligger hos NFI. De må stille strengere krav enn i dag, både til likestilling og til mangfold. Det er eneste måte å få prosjekter fra kvinner, som de etterspør.

Les også: – Prioriterer du bort jobben din, faller du til slutt ut. Da trenger du en partner som er til stede. (DA+)

Produsent-terskel

Norderval mener problemet er strukturelt og at det blant annet oppstår hos produsentene. I et innlegg i Dagsavisen i forbindelse med kvinnedagen 8. mars, skrev hun: «Om ingen produsenter er interesserte, så kommer du ikke videre. Du kan ikke søke selv. Slutt.»

Hun mener problemet omfatter både kjønn og mangfold i filmbransjen.

– Flere av produsentene sier selv at de lager film med sine venner, som er menn. De må bli forpliktet til å se ut over omgangskretsen sin. Jeg er sikker på at det vil gi både produsentene og publikum tilfang til historier de ellers aldri ville hørt, og som vil trekke publikum til kino, mener Norderval.

Les også: – Var det så vanskelig å finne en kvinnelig skuespiller over 20 år?

Handler om penger

Norderval lurer også på hvorfor ikke NFI setter seg som mål om å nå lik andel filmer av kvinner og menn allerede nå.

– Hvorfor først i 2020? NFI har flere ganger sagt at søknadene de får av kvinner er like gode og bedre enn dem de får av menn, burde ikke det være grunn nok til å legge føringer slik at det kommer flere, nå?

Norderval reagerer på NFIs seminar om kjønnsbalanse i fjor høst, der det flere ganger fra NFIs side ble sagt at de ønsket flere manus og søknader med prosjekter om og av kvinner.

– De viste til statistikker, og spesielt i en av finansieringsordningene som heter markedsordningen. Der sto det dårlig til, hvor nulltilskuddsmottakere var kvinnelige manusforfattere.

Les også: Høyre-leder meldte seg ut av lukket herreklubb

NFI har særlig ansvar

Norderval mener NFI har et særlig ansvar for å oppnå likestilling i filmbransjen fordi det først og fremst handler om hvem som får tildelt midler.

– Et sted å begynne er deres eget strategidokument for 50/50 kjønnsfordeling i norsk film. Betyr 50/50 en lik fordeling av penger? Gjelder det alle ordningene deres? sier hun.

– Slik dokumentet er utformet, ser det ut som dette gjelder de rimeligste ordningene, og at 50/50 ikke gjelder de store pengene.

Norderval mener også at NFI-direktør Sindre Guldvog er for lite synlig og lite tydelig på hvordan man konkret skal gå til verks for å få bedre likestilling i bransjen.

– Internt i NFI er det han som til sjuende og sist kan gjøre endringene som skal til, mener Norderval.

Les også: Likestillingsministeren om sex-trakassering: – Som ung kvinne i politikken er det umulig å unngå

Langsiktig jobb

– Filmarbeid er langsiktig arbeid, sier Sindre Guldvog.

– Det tar tid å utvikle filmer, og mange av de som kommer i 2020 er det gitt tilskudd til allerede, sier han.

– I tillegg er menn fortsatt sterkt overrepresentert i søknadsmassen. Vi har derfor besluttet at minimum 50 prosent av tilskuddene til talentutvikling, manusutvikling og prosjektutvikling skal gis til kvinner. Når det gjelder tilskudd til produksjon er målet 50/50 innen 2020, og vi er på stø kurs mot det.

Les også: – Kvinner lager barnefilm, menn lager spillefilm

NFI-direktør Sindre Guldvog. Foto: John Trygve Tollefsen

For dårlig

Guldvog er helt enig i at det er produsentene som sitter på tilgangen til pengene.

– Vi synes kjønnsbalansen er for dårlig, og arbeider aktivt for å endre på dette.

– Hvordan?

– For det første gjelder det å foreta en moderat kvotering slik at produsentene vil forstå at deres sjanser vil øke om de har kvinner i nøkkelfunksjoner. Vi forteller produsentene at dersom de har kvinner i nøkkelfunksjonene som produsent, regi og manus, blir det mer lønnsomt for dem – det gjelder også for markedsfilmen. Tilgangen til penger er vårt mest effektive virkemiddel.

– Det kan med andre ord utelukke manusforfattere helt, så lenge filmprosjekter har kvinnelige regissører og produsenter, for eksempel?

– Ikke for hele vår tilskuddsmasse, men for en enkelt film eller for en enkelt tilskuddsordning kan det i prinsippet hende, ja.

Les også: Giske-varsler står fram

Markedsordningen fritatt

– Om det viser seg at det er en systematisk skjevfordeling, kan det hende vi må være mer spesifikke, og se på de enkelte fagområdene, sier Guldvog.

– Det er for øvrig verdt å merke seg at det er veldig få filmer som får støtte over markedsordningen hvert år. Det gjør det særlig utfordrende å klare å ha 50/50-fordeling av kjønn i alle nøkkelroller hvert eneste år.

– 50/50-fordelingen av kjønn gjelder ikke alle NFI-ordninger?

– Målet er ikke 50/50 innenfor hver enkelt ordning, men at totalbalansen innenfor alle ordninger til sammen er 50/50.

– Hvorfor er det en utfordring å kreve en 50/50-fordeling av kjønn på filmprosjekter som får midler fra markedsordningen – den ordningen som gir størst pengesum og som går til filmene som skal appellere til et bredest mulig publikum?

– Fordi det er så få, simpelthen. Rent teoretisk kunne vi om vi fokuserte sterkere på kjønnsbalanse på ett fagområde, for eksempel manus, risikert en dårligere gjennomsnitt-score på kjønnsfordelingen totalt. Derfor har vi valgt å fokusere på kjønnsbalansen i nøkkelfunksjoner totalt sett.

– Er det ikke mulig å ha kvinner i flere nøkkelroller selv om man fokuserer spesifikt på å få flere søknader fra kvinnelige manusforfattere? Må det ene utelukke det andre?

– Selvsagt ikke. Men det er som sagt ikke nødvendigvis det beste å gjennomføre dette matematisk på alle områder. Vi er svært opptatt av at kvinneandelen skal øke, både for nøkkelfunksjoner totalt, som for hvert av fagområdene. Vi mener det på sikt også vil føre til bedre filmer.

Les også reportasjen om #metoo-bevegelsen: I 2017 falt mektige menn som visne trær i skogen. Resultatet er en bedre verden. (DA+)

Går etter pengene

Filmprosjekter med flere kvinner i nøkkelposisjoner har større sannsynlighet for å få støtte. Dette vil få produsenter til å satse på å få større kvinneandel med, forklarer NFI-direktør Guldvog.

– Hvis to filmer har omtrent samme forventninger til publikumstall, velger vi prosjektet med høyest kvinneandel i sentrale posisjoner. Dette vet produsentene. Vi er helt konkrete overfor produsentene at det lønner seg å ha med kvinner i prosjektene som skal søke tilskudd, sier Guldvog.

– Det som er viktig å få fram er at vi har definert en strategi, og den er offensiv og tydelig. Det tar lang tid å få den gjennomført. Vi må se på totaliteten, og ikke stykke opp i små deler, for det vil ikke optimalisere totalprosjektet, sier NFI-direktøren.