Norsk film ser mot Toronto

I år presenteres tre norske spillefilmer under Toronto-festivalen.

- Det å komme ut i verden med Toronto som springbrett kunne ikke vært bedre, sier regissør Eva Sørhaug, som er tatt ut til den prestisjetunge noramerikanske festivalen med sin kommende film «90 minutter».

I likhet med huldergrøsseren «Thale» og kommende «Kon-Tiki», har Sørhaugs film funnet veien til høstfestivalen som regnes som en av verdens viktigste salgskanaler internasjonalt ved siden av Cannes, som går av stabelen i mai.

- Filmene har rett og slett ikke vært ferdig i tide til Cannes-festivalen. Vi kan ikke be folk om å vente med å produsere en film, eller få dem til å forhaste seg for å bli ferdig til akkurat den tida Cannes skal være. I tillegg er vi er en liten filmnasjon med hensyn til hvor mange filmer vi produserer, sier utenlandsansvarlig for spillefilm ved Norsk filminstitutt, Stine Oppegaard, om hvorfor norsk spillefilm er lite representert i Cannes.

Cannes-festivalen er allment kjent som den viktigste filmfestivalen i verden, og selv om norsk film har solgt godt i og blitt vist på markedet der, er det over 30 år siden en norsk spillefilm har stått på festivalens offisielle konkurranseprogram, altså hovedprogrammet.

- Men vi er i kontakt med Cannes hvert eneste år, selvfølgelig, og også i år var noen av filmene på nippet til å bli tatt inn, sier Oppegaard.

 

Stjerne i boka

Norsk filminstitutt er likevel svært fornøyd med at tre norske filmer er blitt tatt inn i Toronto-festivalens program, og mener denne festivalen, som også er regnet blant de største filmfestivalene, nesten er likestilt med Cannes salgsmessig.

- At vi har fått tre filmer inn på programmet i Toronto er en stor stjerne i boka. Steve Gravestock har programmert de nordiske filmene der siden 2001, og har reist til Norden og sett filmer i hvert fall i 11 år. I Toronto er det sånn at mange av publikummerne følger med på enkelte programmerere, fordi de kan ha likt en film de har tatt inn tidligere år, sier Oppegaard.

Storfilmen «Kon-Tiki» har premiere om få uker, og vil etter all sannsynlighet bli den mestselgende norske filmen i 2012. Derfor hadde det kanskje vært naturlig å forsøke å få storfilmen inn i Cannes, men filmen var rett og slett ikke klar til å sendes inn før festivalen startet, forteller Oppegaard.

- Den var ikke klar, og jeg tror heller ikke den kunne vært klar. Filmteamet hadde knapt fått ferdig en trailer på den tida, sier hun.

- Men er det uheldig at den ikke fikk vist seg i Cannes?

- Det kan vi ikke gjøre noe med. Vi skulle gjerne hatt flere norske filmer der, men vi kan ikke være overalt hele tida, sier Oppegaard. Hun forteller at det heller ikke er noen norske spillefilmer i filmfestivalen i Venezia i høst, rett og slett fordi det tok tid å få svar fra dem, og Haugesund-festivalen ønsket en avklaring tidligere.

 

- Kunne ikke vært bedre

Eva Sørhaugs film «90 minutter» er sammen med «Kon-Tiki» og Aleksander Nordaas film «Thale» de heldige som er blitt tatt ut til årets Toronto-festival. Sørhaug forteller at hun var aller mest opptatt av å få filmen sin inn på Toronto-festivalen, framfor de mange andre filmfestivalene som braker løs i høst.

- I dette tilfellet var jeg mer opptatt av å få filmen inn i Toronto. «Lønsj» har vært der før, og vi vet jo at festivalene følger deg videre etter de har tatt inn en av filmene dine. Men selvfølgelig: Hvem er det som ikke vil til Cannes? spør Sørhaug. Hun oppfatter Toronto-festivalen som mer uformell enn Cannes-festivalen.

- Det er en annen atmosfære og programmereren kommer faktisk personlig til Norge og ser filmene. I Cannes sender man filmen til dem, og har liten kontroll på hvem som ser den eller om den blir sett, sier hun, og fortsetter:

- Personlig er dette også en stor anerkjennelse. «Lønsj», som også har vært i Toronto, var en film som var svær åpen for tolkning, og jeg husker jeg ble imponert over programmereren, Steve Gravestock, sin omtale av filmen. Han forsto virkelig hva jeg ville lage, sier Sørhaug. Hun mener filmfestivaler vil få en viktigere rolle enn før framover.

- Min teori er at kinosjefene er nødt til å tjene penger og tenke kommersielt og at filmene dermed kan få kortere levetid når de blir tatt fort av plakaten dersom de ikke selger med en gang. Det betyr at det bare er de kommersielle filmene som får mest plass, da vil festivalene være der for å plukke opp mer smale filmer, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no