Norsk film flopper

Sin første helg på kino, har Sara Johnsens nye spillefilm, «Uskyld», med Maria Bonnevie og Kristoffer Joner i hovedrollene, oppnådd 5.092 besøkende. Margreth Olins dokumentarfilm om norsk asylpolitikk, «De andre», hadde 1.313 besøkende forrige uke, mot 2.021 uka før, og 7.673 totalt.

- Det er ikke spesielt gode tall. Men som ventet, sier Lene Løken, som er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen for norsk kino- og videobransje, Film & Kino.

Kon-Tiki innfrir

Heller ikke om man ser på resten av lista over hvilke filmer som drar mest publikum, er det mange norske innslag. Årets unntak er «Kon-Tiki», hittil sett av 862.000, og årets kanskje største positive overraskelse i forhold til forventningene: «Tina & Bettina» med godt over 187.000 publikummere så langt. Filmer som skrekkfilmen «Flukt», som nok hadde ventet opp mot 200.000-300.000 besøkende, flopper med rett over 50.000, mens filmer som nok er beregnet på et modnere publikum, eksempelvis Dag Johan Haugeruds kritikerroste drama «Som du ser meg» og Eva Sørheims vold-mot-kvinner-film «90 minutter», så langt har dratt henholdsvis 27.000 og 44.500 kvinner og menn til kinosalene.

Norsk nedtur

- Ved utgangen av oktober var den norske andelen av kinobesøket 16,8 prosent. På samme tid i fjor var det på 23,9. Året har vært en nedtur for norsk film, med «Kon-Tiki» som et hederlig unntak, sier Løken.

Hun mener å vite hvorfor:

- Dette kommer fordi det er sendt altfor mange norske filmer samtidig ut i markedet. Særlig i høst, i september og oktober, har det kommet så mange norske filmer at de slår hverandre i hjel, sier hun.

Problemet er at ingen av filmene rekker å synke langt nok ned i publikums bevissthet før det kommer en ny som oppmerksomheten rettes videre mot, med nye reklamer og oppslag i media.

- Det er en del filmer som krever mye markedsføring. De er rettet mot et modnere publikum, som ikke springer på kino første uka etter premiere. Det gjelder spillefilmer som «90 minutter» og «Som du ser meg» og dokumentarer som «Til ungdommen» og «Liv og Ingmar». Kommer det for mange slike på likt, kannibaliserer de hverandre, sier hun.

Tenk formidling!

Løsningen blir å flytte litt av fokuset fra produksjon til markedsføring.

- Politisk har man gjennom mange år fokusert kun på produksjon, på å få opp antallet norske filmer, når man tildeler midler. Formidling er blitt stemoderlig behandlet, sier Løken.

Hun mener dessuten at kvaliteten på en del norske filmer er så som så:

- En del fortjener ikke flere besøkende enn de får. Vi har sett nok fomlete menn som ikke takler livet sitt for en stund nå, sier hun, med tydelig om uuttalt adresse til spillefilmen «Mer eller mindre mann», med flere.

Tunge tema

At humorfilmen «Tina & Bettina» noe uventet går langt bedre enn storsatsingen «Flukt», kan også forklares:

- «Tina & Bettina» oppfyller alle seerforventningene. Det unge publikummet har sett dem på TV og ønsker mer, noe de får. «Flukt» derimot, innfrir muligens sjangerkrav, men de siste filmene som har vært i denne sjangeren har ikke innfridd. De har kjørt ut sjangeren. Blir publikum skuffet, styrer de unna. Kinogjengerne vet godt hva de gjør. Filmer som ikke leverer, når ikke opp.

Filmer med tung problematikk har dessuten vanskeligere for å dra folk enn det nyeste James Bond-eventyret.

- Det kan tenkes at folk rett og slett vil ha noe hyggelig når de går på kino. Kanskje føler de at problemstillinger av den typen eksempelvis Olins debattfilm «De andre» tar opp, får man nok av i aviser og på TV og i debattprogrammer. Det er tungt å få et publikum til å velge å gå på kino for å bli fortalt at vi her i landet ikke opptrer som vi burde overfor unge asylsøkere. Man skal være godt over snittet engasjert og interessert i saken, sier Løken.

Det lyktes ikke Dagsavisen å komme i kontakt med produsentene bak «Uskyld» eller «De andre» i går.