Norges største stjerne feirer 100

Søndag åpner utstillingen «Sonja Henie - Konstruksjonen av et bilde» på Henie Onstad Kunstsenter. Kunstsenteret som åpnet på Høvikodden i 1968, var en gave fra Sonja Henie og hennes ektemann Niels Onstad, komplett med en imponerende samling samtidskunst og et fond til å drive virksomheten.

- I utstillingen viser vi et utsnitt av de beste av de 110 maleriene som Henie og Onstad ga til museet da det åpnet. Det er svært kjente navn som Pablo Picasso, Fernand Léger og Jakob Weidemann, og mindre kjente, men likevel sentrale kunstnere som Hans Hartung, sier kurator Milena Høgsberg ved Henie Onstad Kunstsenter.

Kunst og kitsch

Høgsberg kaller utstillingen «litt eksperimentell», siden den i tillegg til å vise verk av viktige kunstnere inneholder en solid dose populærkultur.

- Vi viser fram flere av skøytedraktene Sonja Henie brukte, samt kostymer hun brukte i selskapslivet. Dessuten effekter fra hennes tid som filmstjerne, inkludert ukebladreklamer, filmklipp og fanfotografier.

Sonja Henies pokal- og premiesamling fra karrieren som kunstløper har allerede et fast rom på kunstsenteret.

- Da det åpnet, fikk hun en del kritikk for det i pressen. Også den dag i dag er det jo en litt rar kombinasjon med en premiesamling midt i et internasjonalt kunstsenter. Utstillingen prøver å favne dette spennet fra høykultur til kitsch. Sonja Henie var på mange måter litt Hollywood-kitsch selv, men hun var det på aller beste vis, sier Høgsberg.

Utstillingens undertittel - «Konstruksjonen av et bilde» - viser til at Sonja Henie var en mester på iscenesettelse, til å markedsføre seg selv.

Superstjerne i USA

- Hun var kunstsamler, men også et motiv i kunsten og populærkulturen. Vi viser for eksempel fram et bilde der en av nåtidas viktigste kunstnere, amerikanske Cindy Sherman, poserer som Sonja Henie. I USA var Henie superstjerne. Større enn nordmenn aner, sier kuratoren, som selv er dansk.

Sonja Henie ble bare 57 år gammel. På den tida rakk hun å vinne kunstløpgull i tre OL etter hverandre, pluss en lang rekke andre mesterskapstitler. Hun var skuespiller i Hollywood, og reiste land og strand rundt med sine hyperpopulære isshow som hun var med på å regissere og koreografere.

Hennes tredje ektemann, reder Niels Onstad, fikk henne for alvor interessert i moderne kunst, og Henie ble på kort tid en dyktig kunstsamler.

Økonomisk uavhengig

- Noe av det fantastisk fascinerende med Sonja Henie, er den måten hun gang på gang skapte seg på ny. En skøytemetafor passer godt: Hun holdt alltid farten oppe for ikke å falle. Falt hun likevel, reiste hun seg igjen umiddelbart, sier Anna Bache-Wiig.

Bache-Wiig er skuespiller og forfatter, og har i samarbeid med dramatiker Siv Rajendram skrevet manus til en seksepisoders TV-serie om Sonja Henie.

- Sonja Henie var en banebrytende kvinne, lysår forut for sin tid. Økonomisk uavhengig fra hun var 25 år, på en tid da kvinner på ingen måte var økonomisk selvstendige. Den største kjendisen landet har fostret, og verdens rikeste kvinne på begynnelsen av 1950-tallet. Hun fikk enormt mye motbør i Norge i samtida. Mest, tror jeg, fordi hun var kvinne, sier Anna Bache-Wiig.

Unorsk selvtillit

For Sonja Henie var langt fra like sukkersøt og ufarlig som de duskekledde kostymene hun ofte opptrådte med på isen.

- Hun ga fullstendig beng i konvensjonene. Det hadde hun etter faren, som fra hun var fem-seks år trente henne hardt, på en tid da jenter knapt fikk drive idrett utover linjegymnastikk.

25 år gammel valset hun inn i et filmstudio i Hollywood og ganske enkelt forlangte en hovedrolle - og fikk det, uten noen som helst form for skuespillererfaring.

- Det sier noe om styrken hennes. Hun lot seg ikke stoppe av noe. Visste selv at hun ikke var noe fantastisk skuespillertalent, men også at hun var god til å jobbe. Dessuten forsto hun nettverksbygging, og var et naturtalent i forretninger. Alt dette amerikanske som harmonerer så dårlig med norske idealer og jantelov, og med tida hun levde i. I Sonja Henie smelter idrett, kunst og kommers sammen på en helt ny måte, sier Bache-Wiig.

Norsk tvetydighet

I Norge var det under og like etter krigen en del bråk rundt Sonja Henie, fordi hun ikke tydelig nok støttet motstandskampen, og fordi hun gjorde hitlerhilsen etter at hun fikk gull i OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936.

- Hun var ikke nazist. Heller ravende naiv politisk. Hun elsket Amerika, som faren sin før seg, sier Bache-Wiig.

Men tvetydigheten overfor Norge varte livet ut, før stjernen døde av blodkreft kun 57 år gammel.

- Det er gripende at hun døde i et fly, på vei hjem til Norge.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no