Norge med poetisk paviljong på verdens største bokmesse

FRANKFURT (Dagsavisen): – Vi ble sterkt oppfordra til å vise landskap. Alle i Tyskland elsker norske landskap, var omkvedet, jo flere bilder av det jo bedre. Men dette prosjektet handler om bøker. Vi var mer interesserte i det indre landskapet som oppstår når man åpner en bok, sier Beate Hølmebakk.

Sammen med Luis Callejas presenterte hun den norske paviljongen på bokmessa i Frankfurt, der Norge i år er hovedland. Det innebærer mange arrangementer om norsk litteratur i alle sjangere. Dessuten altså en egen paviljong, et rom der mange av bøkene blir stilt ut og arrangementene holdt.

Les også: Hun åpner verdens største bokmesse – og vil erte på seg Kina

«Litt rart»

Beate Hølmebakk og Luis Callejas er arkitekter fra firmaene Manthey Kula og LCLA. De konkurrerte mot over seksti andre om å få lage den norske paviljongen. Resultatet er 23 bordskulpturer som på ulike måter handler om bøker, inspirert av diktene Senter for norsk litteratur i utlandet, NORLA, har valgt ut.

– Det skal være litt rart. Mange av diktene var også litt rare. Vi viser fram landskapene som er inni leserens hode. Det imaginære heller enn det konkrete. Men siden mange av diktene uansett handlet om natur, slik norsk poesi vel ofte gjør, så ble det litt natur også, sier Luis Callejas.

Arkitekt Beate Hølmebakk viser fram ett av bordene ved den norske paviljongen ved bokmessa i Frankfurt. Duftbordet viser lukten av Norge, med små beholdere med ulike dufter. I bakgrunnen Per Berntsens fotografier fra sameland, Sapmi. ALLE FOTO: GERD ELIN STAVA SANDVE

Bøker i tollen

Beate Hølmebakk peker spesielt på de fire store fotografiene av Per Berntsen, av skog i sameland, Sapmi.

– De viser landskap fra helt nord i Norge, via Sverige og Finland helt til Russland. Det samiske området er også landskap, og et landskap som kanskje er mindre kjent for mange, sier hun.

Kunstner Marianne Heskes verk «Wittgensteins båt» er også del av paviljongen. Men aller tydeligst er altså bokbordene.

– Noen av bøkene står fast i tollen fremdeles. Så vi håper det blir enda flere etter hvert. Bunnen av bokbordene er solide, til å holde bøker og utgjøre et fundament. Delen over mer svevende, som tankene, sier Beate Hølmebakk.

Etter bokmessa er over, skal bordene gis i gave til tyske bokhandlere over hele landet.

Hvilken drøm bærer han på, leseren som studerer norske utgivelser i den norske paviljongen? Hovedtemaet for det norske bidraget totalt er Olav H. Hauges dikt om «den draumen vi ber på».

Tokarczuk hilste Norge

På den offisielle åpningen av bokmessa tirsdag formiddag, var nobelprisvinner i litteratur for 2018, polske Olga Tokarczuk, det klart største trekkplasteret.

– Jeg er glad det er Norge som er hovedland i Frankfurt i år. Norsk litteratur er sterk og energisk, et viktig tilskudd til verdenslitteraturen, sier hun, en uke før hun skal besøke nettopp Norge.

Kun fem dager har gått siden hun ble ropt opp som vinner av prisen. Hun var allerede på bokturné i Tyskland da det skjedde, og ble prompte bedt om å ta en ekstra svingom innom Frankfurt for å delta på den offisielle bokmessa der.

– Du kan si bokturneen ble litt annerledes enn ventet. Da jeg fikk telefonen om Nobelprisen satt jeg i en bil, full fart midt mellom to mellomstore byer. Det var dårlig mobildekning. Jeg var absolutt ikke kledd for anledningen, hørte knapt hva de sa. Vel framme i neste småby sto en svær folkemengde oppmarsjert. Ordføreren var der, med ordførerkjede i gull. Jeg fikk mat og drikke og ble behandlet som en slags notabilitet. Da tenkte jeg: så fantastisk at også forfattere tilkjennes slik ære, ikke bare hærførere! sier Olga Tokarczuk.

Lyst og veldig luftig, med speil i hver ende. Tirsdag ble den norske paviljongen vist fram for pressen, onsdag åpner den for alle interesserte.

Snill pike

Folkemengden i paviljongen ute på plassen mellom alle messehallene ler hjertelig. Vi har nettopp hørt oss gjennom talene til tre alvorlige menn. Direktøren for bokmessa. Direktøren for den tyske forleggerforeningen. Direktøren for organisasjonen for internasjonal opphavsrett. Mange kloke ord om litteraturens viktighet, alle filtrert gjennom ymse tolker. Ingen av dem snakket om å stille uforberedt og med krøllete klær framfor verdenspressens kameraer.

– Du har fått tildelt en spesiell rolle her. Peter Handke er liksom «the bad boy» av vinnerne, og du «the good girl». Hva syns du om det, spør en tysk journalist.

– Hahaha! Vet du, jeg nyter det! Jeg er så vant med den andre rollen, som polsk litteraturs uskikkelige pike, så dette er en velkommen forandring for meg. Jeg vil også gjerne gratulere Handke med hans pris, sa Olga Tokarczuk.