Norge først ute med krim

– Maurits Hansens bok kom faktisk ut over et år før Edgar Allan Poes «Mordene i Rue Morgue» (1841), som regnes som verdens første kriminalfortelling. Så med sedvanlig, nasjonal selvtilfredshet, kan vi egentlig slå fast at Norge var først ute, sier Ida Berntsen til Dagsavisen.

– Det er klokere og mer kunnskapsrike mennesker enn meg som også hevder dette, legger hun til.

Gammel krim i ny innpakning

Berntsen er avdelingsdirektør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket, som står bak den nye serien med gjenutgivelser av de eldre, norske kriminalfortellingene. En av dem er den boka som i alle fall helt klart er Norges aller første krimroman: «Mordet på maskinbygger Roolfsen» fra 1839.

– Ideen til å gi ut gamle krimfortellinger plukket vi opp fra British Library i London. De tok noen av de eldste britiske krimklassikerne og samlet dem under serienavnet «BL Crime Classics», sier Berntsen.

– Vårt ønske er å løfte fram de historiene som ellers ikke ville blitt gitt ut, men som fortjener å bli lest som en del av vår litterære kulturarv. Vi er ingen konkurrent til de norske forlagene, og vi verken kan eller skal sikte mot bestselgerisme, understreker Berntsen overfor Dagsavisen.

Likheter med dagens krim

Norsk krimhistorie starter altså med forfatteren Maurits Hansen (1794-1842), som forteller om politimester Johannes Barth, som etterforsker maskinbygger Roolfsens mystiske forsvinning. Handlingen er lagt til Kongsberg på slutten av 1700-tallet, og Berntsen kan se enkelte likhetstrekk med dagens norske krimromaner:

– Boka «Mordet på maskinbygger Roolfsen» skildrer sosiale motsetninger i et klassedelt samfunn. Det ser vi jo også i skandinavisk krim av dag, sier Berntsen.

– I det som er en utpreget detektivroman møter vi et rikt persongalleri fra flere samfunnslag, der det å være arving til en større formue kan vise seg å være like mye en forbannelse som velsignelse. Ellers inntreffer bokas dramatiske høydepunkt når byens apoteker gjennomfører norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse, sier Berntsen, som ellers peker på at en av de største forskjellen mellom datidens og nåtidens krim, er formen og stilen.

Prestefrue skrev krim

Maurits Hansens bok er den første gjenutgivelsen i Nasjonalbibliotekets serie. Den andre er den første kriminalfortellingen skrevet av en norsk kvinne, nemlig Hanna Winsnes (1789–1872) og hennes «Det første skritt» fra 1844. Winsnes er ellers mest kjent for sine husstell- og kokebøker. Hun ga ut kriminalfortellingen under psevdonymet «Hugo Schwartz».

– Krim ble ansett på som tvilsom underholdningslitteratur, og Winsnes var tross alt prestefrue, sier Berntsen.

«Det første skritt» er en moralsk og følelsesladet fortelling om to brødre, der den ene er rettskaffen mens den andre blir kriminell, sier Berntsen. Som skjønnlitterær forfatter var Winsnes helt tydelig inspirert av Goethe, Scott og Dickens, sier Berntsen.

Den tredje boka som er gjenutgitt, regnes som en av Norges beste krimromaner, ifølge en kåring Dagbladet gjorde i 2009. Den er skrevet av dikteren Olaf Bull (1883-1933), som i 1914 ga ut «Mitt navn er Knoph».

– Bull trengte rett og slett penger, og så at vennen Sven Elvestad, under psevdonymet Stein Riverton, tjente godt på sine krimbøker. Derfor skrev han «Mitt navn er Knoph», som handler om en direktør som begår underslag. Det er også en forbindelse til et likfunn i en kalkgrav på Bygdøy, forteller Berntsen.

– Den er en av de beste norske kriminalromaner som er skrevet. Og det av en lyriker, sier Berntsen.