Bøker

Nordmenn vil ha e-bøker

Så langt har norske e-bokløsninger fått strykkarakter av flere forbrukere, men en ny undersøkelse viser at en av fire vil lese e-bok i 2012. I går møttes en samlet bokbransje for å diskutere bransjens framtid.

Hele 25 prosent av Norges befolkning mener at det er sannsynlig at de vil lese en e-bok i løpet av året som kommer. Begrunnelsen er at e-bøkene tar mindre plass, veier mindre, er lettere å lese, lett tilgjengelig og praktisk. Dette kommer fram i Bokundersøkelsen 2012 som er gjennomført av Ipsos MMI for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Hele 90 prosent leste én eller flere bøker i 2011, men kun ni prosent leste en e-bok i samme tidsrom.

- Vil øke

Leder for forfatterforeningen, Anne Oterholm, tror det siste tallet vil øke så fort flere norske titler blir tilgjengelig for nedlasting.

- Jeg forstår at folk har holdt igjen litt, men dette tror jeg vil forandre seg i løpet av de neste to til tre årene. Nå må vi jobbe med å få ut flere titler på norsk og gjøre det enkelt og tilgjengelig, sier Oterholm.

Den gjennomsnittlige e-bokkjøper skaffet seg 6,1 nye bøker i 2011. 4,7 av disse var på et annet språk enn norsk. Selv om en stor andel av e-bokleserne holder seg til fremmedspråklige bøker, er ikke Oterholm redd for at de har lagt norske bøker på hyllen for godt.

- Jeg tror folk som er opptatt av innhold vil ønske å lese også på norsk. Det er jo ikke det samme om man leser norske eller utenlandske bøker, men vi er avhengige av at det er praktiske løsninger på plass, sier hun.

Diskusjoner

I går møttes bokbransjen for seminar om bransjens framtid. De to utredningene «Til bokas pris - utredning av språkpolitiske virkemidler i Europa» og «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler» la grunnlag for store deler av diskusjonen. I den forbindelse ble spørsmålet om ny boklov, fastpris på bøker og momsfritak på e-bøker grundig diskutert, blant annet gjennom paneldebatt med både økonomer og bokbransjen representert.

- Jeg syns det var veldig interessant å få innspill fra noen som snakker fra et rent økonomisk perspektiv. Her er man ikke helt enige om hva som kan være den beste løsningen, sier Oterholm.

Forfatterne bak «Til bokas pris» anbefaler en ny boklov med fastpris på bøker i en gitt periode, mens Oslo Economics, som står bak «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler», ønsker en modell med frivillig fastpris.

- Jeg har lest rapportene og syns det er viktig at vi har kartlagt forholdene og skaper et faktagrunnlag for diskusjonen, sier Oterholm.

De to rapportene ligger ute til høring, med frist 16. april.

- Jeg syns absolutt at kulturdepartementet bør sette ned et lovutredningsutvalg som kan se på hva som må være innholdet og hvordan en boklov kan utformes. Det tror jeg ville være klokt uansett, for å se hvilke mål man kan sette for framtida, sier Oterholm.

Bokhandel til netthandel

Det er ikke bare e-bøkenes inntog som tvinger bokbransjen til å tenke nytt. Gjennomsnittlig kjøpte hver nordmann 12 bøker i 2011. Mens 91 prosent av dem som kjøpte bøker var innom en fysisk bokhandel, var det 26 prosent som også valgte å bestille bøkene på norske nettbutikker. Med en stadig økning i nettsalg må bokhandlerne bruke ressurser på å finne ut hvordan de best skal presentere bøker for leserne på nett.

- Ambisjonen er at de norske bokhandlerne skal være stedet hvor folk handler bøkene sine. Vi har et samfunnsansvar og som oppgave å formidle bredde og kvalitet. Vi veileder leserne til bøkene de kjenner til, men også bøkene de ikke visste om. Slik må det også være i den digitale verden, sier Trine Stensen som er direktør i Bokhandlerforeningen.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen