Nordiske toppmøter

Magnus Broo Trio: «Rules» (Moserobie)

Friends & Neighbors: «What's Next?», (Clean Feed)

Lana Trio/Sofia jernberg: «Lana Trio with Sofia Jernberg» (Clean Feed)

Noen av de feteste platene i et godt norsk jazzår har et fellestrekk: De inneholder en eller annen form for møte mellom norske og svenske musikere. Hanna Paulsberg Concept har allerede svenske Oscar Grönberg ved tangentene og styrket i år laget med en av Nordens fremste trompetister, svenske Magnus Broo. Han har også gitt ut nytt album med den svensk/norske jazzstoltheten Atomic. Saksofonist Fredrik Ljungkvist fra samme band ble hentet inn av orkestersjef og bassist Ole Morten Vågan til Trondheim Jazzorkesters siste kraftpille av et album, sammen med andre svensker, som nevnte Grönberg og vokalkunstner Sofia Jernberg. Der spilte de sammen med Ståle Storløkken, som selv har gitt ut nytt album i år med Elephant9, riktignok uten svenske Reine Fiske på gitar denne gangen, men til gjengjeld tar de den svorske festen inn i det nye året når de tar med seg Fiske på scenen i Oslo like over nyttår. En annen som tar med seg festen inn i et nytt år er pianist Bugge Wesseltoft, han gir ut sitt første album med Rymden, sammen med bassist Dan Berglund og trommis Magnus Öström fra legendariske Esbjörn Svensson Trio. De tre innledet 2018 med en glitrende konsert på Røverstaden (gamle Club 7) i Oslo og avsluttet året med en singel fra et kommende album vi ser fram til, og allerede nå kan garantere at vi kommer tilbake til. Vi kan legge til at Kongsberg Jazzfestival i går offentliggjorde at det går mot en historisk kveld når Atomic og Trondheim Jazzorkester slår seg sammen til premiere på et nytt verk av Atomic for det trønderske groovekompaniet.

Det svorske er også til stede på tre andre album av året, som i motsetning til de nevnte albumene ikke er blitt omtalt her i avisa. Før nå. La oss starte med nevnte Broo. Samtidig som han altså har gitt ut album med både Hanna Paulsberg Concept og Atomic, har Broo denne høsten gitt ut album med egen trio. Han har med seg to sentrale navn fra den norske jazzscenen, bassist Ingebrigt Håker Flaten, som også spiller med Broo i Atomic, og Håkon Mjåset Johansen, kjent fra blant annet Trondheim Jazzorkester og Come Shine. Johansen spilte for øvrig også på Broos «Swedish Wood» fra 2010. På «Rules» gyver Broo løs på sju velkjente perler av noen standardlåter, som «If I should lose you», «Summertime», «I fall in love too easily» og «Don’t explain». Det er ikke et låtvalg en venter seg fra denne gjengen, og de er jo gjennomspilt så det holder, men denne strålende trioen makter å omfavne og kna disse kjente låtene til sitt eget. Med Flaten og Mjåset Johansens stødige komp i ryggen briljerer Broo, hele veien med en tone av hes sårhet som tidvis låter ubeskrivelig vakkert. Helt fra første hese tone til han blåser vei ut av albumet og inn i et nytt år i avsluttende «Don’t explain». Dette er en plate som gjør høsten og vinteren til et bedre sted å være.

To år etter at «Friends & Neighbors» kom med albumet «What’s wrong?» følger de denne høsten opp med «What’s next?», fjerde album fra et band som debuterte tilbake i 2011. Kvintetten har hentet navn fra et livealbum av Ornette Coleman fra 1970, og det er selvsagt ikke tilfeldig. Ekkoet fra arven etter Coleman henger bak der når bandet damper av gårde fra det melodiøse på låter som det nydelige åpningssporet «Influx» til det langt friere og mer hardtslående i låter som påfølgende «WLB». Bandet består av André Roligheten på saksofon og bassklarinett, Thomas Johansen på trompet, Oscar Grönberg på piano, Jon Rune Strøm på bass og Tollef Østvang på trommer. Et lag av musikere du kan finne igjen i en rekke sentrale band på den norske jazzscenen. Det er strengt tatt ikke særlig presist å kalle dette et svorsk band, det svenske representeres her ved Grönberg, som for lengst er blitt en sentral del av jazzscenen her hjemme. Han spiller på flere viktige norske album dette året og leverer strålende også her. Det er han ikke alene om på det som er en innbydende og gjennomgående glitrende utgivelse, en av mine favoritter fra dette jazzåret.

Et annet veletablert band er Lana Trio, som består av Henrik Munkeby Nørstebø på trombone, Kjetil Jerve på piano og Andreas Wildhagen på trommer. Siden starten for en del år siden har trioen brøytet seg rom i landskapet av fri improvisasjon. Bandet har to plater under beltet før de kom med sin tredje tidligere i år. Som tidligere snakker vi altså fri improvisasjon. Albumet består av fire spor fordelt på drøye førti minutter, med musikk improvisert fram der og da. I studio. Det nye av året er at trioen har hentet inn den svenske vokalkunstneren Sofia Jernberg, kjent fra blant andre formidable «Fire! Orchestra!». Formidabel er også en passende beskrivelse av Jernbergs vokal, hun leverer fra første hugg i åpningssporet «Ears Anciens», som med sine 14 minutter er en reise i seg selv. Vel blåst fra en trio som etter min syn styrkes i møte med Jernberg.