Nora endrer liv – 137 år senere

– For meg var det en livsomveltende opplevelse å spille Nora. Det åpnet dører jeg aldri tidligere hadde drømt om så mye som å gløtte ut. Brakte meg dit jeg er nå, sier Samina Peerzada til Dagsavisen.

Hun er en populær, prisvinnende film- og fjernsynsskuespiller, produsent og regissør fra Lahore i Pakistan. I kveld sitter hun på scenen ved Nasjonalbiblioteket på Solli Plass i Oslo, for å diskutere Nora, «Et dukkehjem» og Henrik Ibsen, med teatersjef og skuespiller Ellen Horn.

5000 oppsetninger

Bakgrunnen er Nasjonalbibliotekets sommerutstilling, som åpner i dag. Den heter «Nora Around the World», og handler om «Et dukkehjem». Stykket var Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. Siden premieren i København 21. desember 1879, er det ifølge Nasjonalbiblioteket spilt nær 5000 ganger og oversatt til 60 språk.

Inkludert urdu, det offisielle språket i Pakistan.

– Nora er og blir relevant for all verdens kvinner. Kvinner i Pakistan trenger å finne seg selv, å dyrke sin egen stemme. Det er så mange som aldri får blitt det de ønsker, som aldri får fylt sitt eget potensial. I alle land, sier Samina Peerzada.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kvinnefrigjørende

«Vi har aldri vekslet et alvorlig ord om alvorlige ting. Vi har aldri sittet i alvor sammen for å søke å komme til bunns i noe», sier Nora til ektemannen Torvald. Og «Det er øvd megen urett imot meg. Først av pappa og siden av deg».

– Dette med at vi ser kvinner som døtre, mødre, hustruer. At vi alltid bekrefter dem i relasjon til menn. Og at menn snakker til kvinner, ikke med. Første gangen jeg leste ordene Ibsen legger i Noras munn, ble jeg helt slått i bakken av kraften. Så godt sett, så poengtert formulert! Kvinner vil også ses. Høres. Anerkjennes for seg selv, for sin egen personlighet. Vi vil ha andre identiteter enn de vi tildeles i relasjon til menn. Vi vil anerkjennes for yrke og talent. Og vi ønsker at menn og kvinner skal snakke med hverandre. Ikke til hverandre. Nora viser vei, sier Peerzada.

Les også: Vil etablere ny Ibsen-scene

Sosialt opprør

Ifølge Nasjonalbiblioteket er det nettopp slike temaer utstillingen om Nora ønsker å ta opp.

– I møtet mellom stykket og de samfunnspolitiske forholdene der det spilles, oppstår det en dialog. Lokale forhold preger oppsetningen, men stykket virker også inn på samfunnet. Det har inspirert til både kvinnekamp og sosialt opprør, noe vi ønsker å vise i utstillingen, sier forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Benedikte Berntzen.

Formativt budskap

Samina Peerzada bekrefter.

– I Pakistan spilles «Et dukkehjem» veldig ofte ved teaterhøyskoler og av amatørtrupper. Det betyr at unge pakistanske kvinner introduseres for Nora i en relativt tidlig, formativ fase i livet. Det er bra, at budskapet om selvstendighet og reell likestilling når unge mennesker tidlig, sier hun.

Selv spilte hun Nora for første gang i 1990. I 1994 spilte hun «Et dukkehjem» på Nationaltheatret, som del av den internasjonale Ibsenfestivalen.

– Et vidunderlig besøk. Særlig inspirerende er det å se at problemstillingene som har slik sprengkraft i Østen, stadig er relevante og interessante også i Vesten. Det føles som vi er del av et fellesskap, sier hun.

Les også: Jubelår for Oslo-teatrene

Originalmanus

Utstillingen ved Nasjonalbiblioteket viser Ibsens originalmanus og notater, samt plakater, fotografier, teaterprogram og oversettelser fra seks verdensdeler.

– Originalmanuskriptet til «Et dukkehjem»er tatt inn i UNESCOs Memory of the World-register, og utstillingen gir publikum en sjelden mulighet til å se det. Men innholdsmessig er notatene vel så interessante. De gir oss innblikk i Ibsens tanker rundt temaene i stykket, sier forskningsbibliotekar Benedikte Berntzen.