Nominasjon uten fotnoter

– Det har vært en travel høst, så jeg har ikke rukket å lese så mange av de andre nominerte. Men jeg har begynt på Knausgård, og ser fram til å lese Maria Parrs «Tonje Glimmerdal», som virker veldig fin, sier Kjartan Fløgstad.

I mai kom den nå brageprisnominerte romanen «Grense Jakobselv», hvor han viser at nazismen var et prosjekt av og for den dannede eliten. Like etter ble forfatteren av blant andre historiker Tore Pryser anklaget for å ha «stjålet» forskningsmateriale uten å kreditere kildene, en kritikk Fløgstad hele tida har avvist.

– Romanen følger de kunstneriske lover, ikke de akademiske. De som ønsket fotnoter, har jeg aldri brydd meg om, sier han til Dagsavisen.

Vakker motivasjon

Fra før har Fløgstad mottatt det som mottas kan av litterære priser i Norge, inkludert Nordisk Råds litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Noregs Mållags pris og P2-lytternes pris. Dessuten Bragepris (for «Kron og mynt» i 1998) og Brages Hederspris, sistnevnte så sent som i fjor. Likevel er han både stolt og glad over nok en nominasjon.

– Det er svært stas å bli nominert. Alltid. Dessuten er Børre Larsens Bragestatuett er så vakker at man nesten må skrive gode bøker kun for å prøve å vinne den, sier han.

Forferdede lesere

«Grense Jakobselv» er så langt trykket i 9000 eksemplarer.

– Jeg har aldri fått så mange begeistrede leserreaksjoner før. De kaller det en pageturner, og uttrykker forferdelse over opplysningene som kommer fram, blant annet om at mange nazister fikk sentrale posisjoner i Tyskland også etter krigen, sier Fløgstad.

Tsjernobyllitteratur

De tre andre forfatterne som er nominerte til Bragepris for skjønnlitteratur for voksne i år, er Roy Jacobsen for oppvekstskildringen «Vidunderbarn», Karl Ove Knausgård for «Min kamp. Første bok» – første bind i det som skal bli en seksbindssyklus om oppvekst og skriving, og Ingrid Storholmen for «Tsjernobylfortellinger». Sistnevnte er Storholmens debut som prosaforfatter etter tre diktsamlinger.

– Jeg tar utgangspunkt i Tsjernobyl-ulykken i 1986, og lar sytti ulike stemmer som på ulike måter er berørte av ulykken komme til orde. Hele Midt-Norge, inkludert Verdal hvor jeg kommer fra, opplevde store radioaktive nedfall på grunn av ulykken. De to søstrene mine ble syke, så jeg har en klar personlig motivasjon for å skrive boka. I tillegg har jeg reist rundt i Ukraina og pratet med folk der, sier Storholmen.

Hun er overrasket over nominasjonen, og stolt av det celebre selskapet hun nå har havnet i.

Oversetterpris

Årets åpne klasse er oversatt litteratur, hvor prisen skal deles ut til en oversetteren. Veteranene Tove Bakke og Bjørn Alex Herrman er nominerte for å ha oversatt henholdsvis Anna Gavaldas «Lukka er ein sjeldan fugl» fra fransk til nynorsk, og «Moby Dick» fra engelsk til bokmål. De har selskap av to yngre, mer uskrevne blad: Kristina Solum og Ingvild Holvik.

– Jeg har bodd og studert i Budapest, men min personlige motivasjon for å lære ungarsk, var at jeg har ungarsk samboer, sier Holvik, som har oversatt ungarske Atilla Bartis‘ «Stillheten».

Det vanskeligste med å oversette Bartis‘ roman, var de lange, innfløkte setningene.

– På ungarsk fungerer de, på norsk er det vanskelig å finne flyt gjennom så mange ledd, sier hun.

Også Kristina Solum er nominert for oversettelsen av en svært innfløkt roman, «Ville detektiver» av Roberto Bolaño:

– Den har mange forskjellige fortellerstemmer, som alle snakker sin versjon av spansk. Forfatteren Bolaño er oppvokst i Chile, bodde i Mexico som ung og i Spania som voksen, og det preger språket. Dessuten veksler han mellom en stivt formell og svært muntlig stil, noe som kompliserer teksten ytterligere, sier Solum.

Hun har kunnet spansk siden hun bodde i Spania som liten, og har dessuten flere års utdanning som oversetter.