Nobel 2013: Alice, ikke i eventyrland

- Mange av oss har ventet lenge på at hun skulle få den, sier Kaja Schjerven Mollerin, påtroppende redaktør i Gyldendals litterære tidsskrift Vinduet.

Hun er en av de ytterst få i Norge som har intervjuet Alice Munro, årets nobelprisvinner i litteratur. Men det var på telefon. Munro er 82 år gammel og forlater sjelden sitt hjem i den kanadiske småbyen Clinton. Herfra har hun skrevet noveller av ypperste kvalitet i over 50 år, og hun har vært en hyppig nevnt kandidat til Nobelprisen i litteratur.

«I år går prisen til en kvinne: Alice Munro. Hun er den moderne novellekunstens mester», var den korte erklæringen fra Svenska Akademiens sekretær Peter Englund, kl. 13.00 i går ettermiddag, da var klokken 04.00 i Clinton, Ontario. «Jeg hadde glemt hele greia. Datteren min vekket meg og sa: Mor, du har vunnet! Jeg var litt omtåket: Vunnet hva da?», fortalte Alice Munro til canadisk rikskringkasting i går.

Hverdagsrytmen

Reaksjonene ved tildelingen var unisont positive. I fjor var reaksjonene mer delte da kinesiske Mo Yan fikk prisen, da mange var kritiske til at et medlem av det kinesiske kommunistpartiet skulle motta prisen. Men Alice Munro er alles favoritt.

- Hvert år er det to stykker jeg håper skal få Nobelprisen i litteratur: Bob Dylan og Alice Munro, og hvert år har jeg tenkt at ingen av dem kommer til å få den. Munro fordi hun skriver om vanlige mennesker i vanlige hverdagssituasjoner. Mange av de senere års nobelpriser har gått til forfattere som skriver om ekstreme erfaringer, eksil og diktatur, som Herta Muller. Munro har kanskje vært for tilsynelatende normal. Man har kanskje ikke sett kompleksiteten i det hun skriver, de dype erkjennelsene hun gjør, hvor innsiktsfull hun er, mener Kaja Schjerven Mollerin.

Den nyansatte Vinduet-redaktøren er stipendiat i litteraturvitenskap på Blindern, og ble kåret til årets norske kritiker 2012. Alice Munro er en av forfatterne hun tar for seg i sin essaysamling «Sammen, hver dag: Om fellesskap i litteraturen» (2012). Mollerin og Gyldendal-redaktør Trude Rønnestad intervjuet Alice Munro over telefon, for Vinduet i 2006.

- Vi spurte henne om hvorfor hun ikke tok steget til å skrive romaner, siden hun ofte skriver lange noveller. Svaret hennes var at noveller var det hun fikk tid til å skrive, innimellom alt i hjemmet. Det var hele tida noe med barna som måtte ordnes, eller husarbeid som måtte gjøres, eller besøk hun måtte ta seg av. Hverdagsrytmen ble bestemmende for hva slags tekster hun skrev, forteller Mollerin.

Ti vinnere siden 1999

Munros siste novellesamling «Bare livet» kom i norsk oversettelse i september. Gyldendal har gitt ut Munro på norsk siden 1982, da «Tiggerpiken» ble valgt ut av den legendariske forlagsredaktøren Gordon Hølmebakk for utgivelse i VITA-serien. I alt ni novellesamlinger av Munro er gitt ut på Gyldendal.

- Dette var en svært fortjent tildeling. Hun har stått på kandidatlisten i mange år. Hun er novelleforfatter, og hun er kvinne. Begge deler er det for få av på listen over Nobel-vinnere, sier nylig avgåtte Janneken Øverland, sjef for oversatt litteratur i Gyldendal siden 1997, og dermed Norges mestvinnende Nobel-redaktør.

Dette er 10. gang siden 1999 at prisen går til en forfatter på Gyldendal. 1. september ble Øverland pensjonist, 10. september kom Alice Munros «Bare livet» på norsk, og 10. oktober fikk Munro Nobelprisen i litteratur.

- Gyldendal er best på oversatt litteratur. Nå kan jeg endelig si det rett ut, siden jeg har gått av med pensjon, smiler Øverland.

Det er imidlertid usikkert om Munro kommer til Stockholm for å motta prisen. De siste årene har hun vært gjennom både hjerteoperasjon og kreftbehandling, og også ellers er hun lite reiseglad.

- Vi har en rekke ganger ganger invitert henne til å komme til Norge. Vi har tilbudt henne både båtreise og luksusfly, men hun har ikke rikket på seg. Det er lenge siden hun var over Atlanteren. Det blir spennende å se om hun kommer til Stockholm, sier Janneken Øverland.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

«- Hvorfor skriver du?

- Det er det eneste jeg har ønsket å gjøre. Da jeg var veldig liten, leste jeg H. C Andersens historie «Den lille havfrue» - og jeg avskydde den. Eller, det vil si, jeg mislikte slutten. Jeg vandret rundt og rundt i hagen vår og laget en lykkeligere slutt. Fra den dagen av ønsket jeg å skrive historier».

Alice Munro til Vinduet, 2-2006. 
Intervju av 
Kaja Schjerven Mollerin/
Trude Rønnestad