Ni av ti avisredaktører er menn

Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG tok sist uke over for Torry Pedersen som sjefredaktør i Norges største løssalgsavis.

Det fikk tidligere likestillingsminister Anniken Huitfeldt til å reagere. «VG har fått ny og dyktig redaktør i dag. Men høyesterett er jo reine feministreiret sammenliknet med kvinneandelen på toppen i norsk presse», skrev hun på Twitter.

Listen over sjefredaktører i norske dagsaviser gir Huitfeldt rett: Man må helt ned til niendeplass på lista over de ti største dagsavisene før man finner en kvinne: Hanna Relling Berg (58) i Sunnmørsposten. Blant alle landets 50 største aviser er det bare fem kvinnelige sjefredaktører.

– Dette er pinlig lavt, mener Anniken Huitfeldt.

De største riksdekkende avisene Aftenposten, VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv har alle mannlige sjefredaktører. Det har også alle de største regionavisene: Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, samt Nordlys og Avisa Nordland. De store kringkasterne NRK, TV 2 og P4 har mannlige toppledere, Nettavisen har Gunnar Stavrum som mangeårig redaktør, nyhetsbyrået NTB er Pål Bjerketvedt sjefredaktør. Aviskonsernene Schibsted, Polaris, Amedia, Mentor Medier (Dagsavisens hovedeier) og Aller har alle mannlige konsernsjefer.

Fem av 41

I 2016 fikk Vårt Land og Nationen kvinnelige sjefredaktører. I ukeavisen Morgenbladet er det Anna B. Jenssen som er sjefredaktør. Utenom dem finner vi ingen kvinner på toppen i hovedstadsavisene. I nabokommunene Drammen og Asker finner vi kvinner på topp i Drammens Tidende – sjefredaktør Kristin Monstad – og Budstikka i Asker – Kjersti Sortland.

Utover i landet er det fortsatt mannsdominert. Bare Sunnmørsposten og Jærbladet av de større lokalavisene har kvinnelig sjefredaktør.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Enorm skjevhet»

Anniken Huitfeldt er overrasket over tallene.

– Vi trodde vi var inne i en ny æra da Anne Aasheim var Dagbladet-redaktør og Hilde Haugsgjerd i Aftenposten. Men nå er det blitt verre, konstaterer Huitfeldt, som også er leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk.

– En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. Nå ser vi at det bare er mennene som blir løftet til topps.

– Dette skyldes også uformelle nettverk som fungerer diskriminerende. Når man ikke jobber systematisk med kvinnelige ledere, går kvinneandelen tilbake. Det gjenspeiler seg i mangelen på kvinnelige kilder i mediene, som vist i en rekke undersøkelser. Dette henger sammen med at det bare er menn i toppen.

– Pressen selv har ikke problematisert dette tilstrekkelig. Man skriver mye om Gutteklubben Grei i næringslivet, men er mindre flink til ta tak i problemet i egne rekker, mener Huitfeldt.

PS! I Høyesterett er i dag seks av 20 kvinner. Høyesterett består av 19 dommere og ledes av høyesterettsjustitiarius, som i dag er Toril Marie Øie. Tar vi med direktørene, er sju av 22 i Høyesterett kvinner.

Skylder på mediekrisen

Åshild Mathisen i Vårt Land er en av få kvinnelige sjefredaktører. Hun tror mediekrisen og digitaliseringen kan ha noe av skylda for den skjeve kjønnsbalansen.

Av Hanne Mauno

– Mediebransjen har vært i krise noen år, og i usikre tider tyr man gjerne til nettverket av folk man kjenner og stoler på når man skal finne ny leder. Da blir det lett sånn at menn rekrutterer menn, mener Åshild Mathisen, sjefredaktør i Vårt Land.

– Flink til å selge

Hun tror også at den digitaliseringen som norske medier nå gjennomfører, fremmer mannlig lederskap.

– Menn er flinkere til å selge seg selv, og i disse tider tror jeg menn bedre behersker et slags «digitalt maktspråk», slik at de gir et mer solid inntrykk av at de kan lede an i den teknologiske utviklingen, sier hun, og erklærer at hun syns kjønnsbalansen er altfor skjev helt på toppen i norsk presse.

– Forklaringen finner vi i måten norske toppledere rekrutteres på. I nedgangstider tar man seg ikke råd til den «luksus» det er å jobbe systematisk for å løfte fram flere kvinner, mener hun.

– Det snakkes mye om endring i bransjen. Men den endringen det innebærer å velge en kvinne – den ser det ut til at få tør gjennomføre.

– Opptatt av mangfold

Også Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, tror noe av forklaringen ligger i måten det rekrutteres til toppen i norsk presse. Hun viser til foreningens undersøkelse blant kvinnelige journalister og redaktører, der det blir svart at de mener menn rekrutterer menn, at det mangler gode prosedyrer i rekrutteringen, og at det kan skorte på tid og selvtillit hos kvinnene selv.

Likevel: Ser man bort fra den skjeve tilstanden på toppen i de største mediehusene, viser Redaktørforeningens tall at andelen kvinnelige ansvarlige ­redaktører generelt på ti år har økt fra 16 til 25 prosent.