Kultur

NFI: Innsynet kan skade

Internasjonale filmprodusenter er ikke vant til norske innsynskrav. Det er en utfordring for insentivordningen, mener Norsk filminstitutt.

– Dersom vi gir ut opplysninger som kan skade finansieringen av et prosjekt, eller gjøre det vanskelig å få de riktige skuespillerne til prosjektet, kan dette være skadelig for insentivordningen.

Dette sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt (NFI).

Sist uke fikk NFI refs av Presseforbundet og Sivilombudsmannen for sin praktisering av offentlighetsloven. Dette kom etter at NRKs nyhetsdivisjon hadde søkt om innsyn i dokumentasjon rundt storfilmen «Snømannen» og de tre andre internasjonale filmprosjektene som søkte om midler til den nyopprettede insentivordningen. NRK fikk avslag i flere runder, helt til Sivilombudsmannen i september ga Kulturdepartementet beskjed om å frigi opplysninger som tidligere var holdt hemmelig om «Snømannen».

Les også: Presset departementet til å snu

Ville si nei

«Snømannen», etter Jo Nesbøs roman, fikk hele 40,5 millioner i støtte under insentivordningen, som ble innført av Kulturdepartementet i år. For NFI har det bydd på utfordringer å få internasjonale filmprodusenter til å forholde seg til norsk offentlighetslov, forteller Stine Helgeland.

– Vi var forberedt på at dette ville bli utfordrende. Internasjonale filmprodusenter er ikke vant til denne graden av åpenhet. De er vant til at filmprosjekter er konfidensielle. Det har vært en lang prosess med å forklare søkerne om den norske offentlighetsloven.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hemmelighold

Hun understreker at filmprodusenter har et legitimt behov for å hemmeligholde opplysninger tidlig i søkeprosesser.

– Sivilombudsmannen har gitt oss medhold i å hemmeligholde finansieringsplaner. Det er viktig for oss, sier Helgeland.

– NFI har også en lovpålagt plikt til å holde på forretningshemmeligheter. Så er det en balansegang mellom offentlighetens behov for innsyn i forvaltningen, og filmprodusenters behov for hemmelighold. Insentivordningen er ny. Dette vil gå seg til over tid, sier Helgeland.

– Vi må unngå en situasjon der vi risikerer at søkere holder tilbake viktig informasjon, av frykt for at det kan skade prosjektet om informasjonen når offentligheten.

– Hva som er forretningshemmeligheter i et filmprosjekt, forandrer seg mye over tid. Ved søknadsfristen i januar var det hemmelig hvem som skulle ha hovedrollen i «Snømannen». Siden er det blitt offentliggjort. Men vi kunne ikke gi innsyn i den fullstendige rollelista i januar.

Les også: Nekter innsyn i filmstøtte

Ny praksis

Som omtalt i Dagsavisen, innførte NFI fra august ny praksis for innsynshåndtering, hvor NFI varslet at de ville unnta søknadsdokumenter i sin helhet, istedenfor å levere ut dokumenter med informasjon sladdet. Dette ble begrunnet med kapasitetshensyn. Presseforbundets ekspertrådgiver Nils E. Øy uttalte til Dagsavisen at praksisen er i strid med offentlighetsloven, og har oppfordret til å klage på avslag om innsyn.

– I august innførte vi nye tekniske løsninger for innsyn, som er felles for en rekke forvaltningsorganer. Dette skjedde ikke som følge av søknader om innsyn i «Snømannen» eller andre prosjekter, forklarer Helgeland.

– Opplever vi at dette bare skaper merarbeid, må vi vurdere det på ny.

Les også: NFI: – Opptatt av åpenhet

Mer fra Dagsavisen