Nettordbok søker nye partnere

– Gyldendal, som nå eier Kunnskapsforlaget alene, vil gjøre Norsk Akademis ordbok til en betaltjeneste. Det ønsker ikke vi, sier Nils Heyerdahl, leder for Det Norske Akademi for språk og kultur.

I 2018 ble Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) lansert på nett som gratistjeneste. «Et nøkkelverk for at norsk skal ha muligheten til å overleve som selvstendig språk», sa kulturminister Trine Skei Grande ved lanseringen.

«Det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018» sa Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås. Nettordboken inneholder 230.000 oppslagsord og er basert på Norsk Riksmålsordbok. En redaksjon med åtte leksikografer oppdaterer og vedlikeholder ordbasen, som også inneholder over 300 språkbrukseksempler.

Les også: Brukte 100 millioner til ordbøker på nett. Gir ikke penger til drift

Overrasket

Siden 1999 har Det Norske Akademi samarbeidet med Kunnskapsforlaget om digitalversjonen av ordboken. I år er det imidlertid slutt. Kunnskapsforlaget har tidligere vært eid av Aschehoug og Gyldendal i samarbeid. Høsten 2018 tok Gyldendal over som eneeier. Vinteren 2019 fikk Akademiet beskjed om at Kunnskapsforlaget skal nedbemannes, og ikke lenger kan huse ordbokas redaksjon.

– Vi fikk beskjed av styret i Kunnskapsforlaget i februar. Vi ble jo overrasket. Men vi skjønner begrunnelsen. Et forlag må tjene penger, kommenterer Nils Heyerdahl.

– Kunnskapsforlaget har på Akademiets vegne utviklet og publisert ordboken, og hatt arbeidsgiveransvar for leksikografene. Det har vært et godt samarbeid. Nå ønsket Gyldendals styre at NAOB skal gi inntekter ved å legge tjenesten inn under sitt Ordnett, forteller Heyerdahl.

– Ordboken er blitt til som et samarbeidsprosjekt mellom staten og ideelle organisasjoner. Den tilhører det norske folk. Det skal være en åpen tjeneste som vi ikke skal ta betaling for. Men det forutsetter at vi kan finansiere ved statlige og private midler.

Videre drift

Nå har Akademiet vært i møte med Kulturdepartementet om den videre driften av ordboken, og departementet har bedt Akademiet hvordan NAOB kan «løsrives fra det kommersielle forlagsmiljøet som har vært vertskap for prosjektet», som det heter i Akademiets notat til departementet. For 2019 fikk NAOB to millioner i driftsmidler over statsbudsjettet.

– Vi vil fortsette virksomheten med de ansatte vi har, forutsatt at vi sikrer økonomisk grunnlag for videre drift fra 2020. Vi håper kulturdepartementet vil fortsette å støtte driften av nett-ordboken, sier Heyerdahl.

– Fra 2020 har Kunnskapsforlaget ikke lenger ansvar for ordboken. Vi har frist fram til årsskiftet med å finne en løsning for videre drift, sier Heyerdahl. Akademiet vil organisere ordboken som et eget selvfinansierende selskap eller stiftelse. Akademiet har derfor søkt medlemskap i Foreningen Store norske leksikon. Styret for Store norske leksikon behandlet saken 28. mai og ga klarsignal for opptaket.

– NAOB skal leie kontorplass hos Store norske leksikon. Leksikonet er eid av de norske universitetene, og både vi og NAOB samarbeider tett med blant annet Universitetet i Bergen. Jeg ser fram til samarbeidet, sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gyldendal: – Viktig

– NAOB er en svært god og viktig tjeneste, som er gratis og fritt tilgjengelig. Den er utviklet på oppdrag og med støtte fra Kulturdepartementet, med viktige bidrag fra en rekke av landets ledende stiftelser og fond, som blant annet Fritt Ord og Sparebankstiftelsen. Vi anerkjenner at Det Norske Akademi ønsker at NAOB skal fortsette å være en gratis-tjeneste. Da er det naturlig at Gyldendal som kommersiell aktør ikke er de rette til å videreføre denne tjenesten. Men vi jobber nå sammen med Akademiet for å finne en økonomisk løsning og et nytt hjem for NAOB, der den kan leve videre som en gratis-tjeneste, kontinuerlig oppdatert og med høy kvalitet, kommenterer Arne Magnus, styreleder i Kunnskapsforlaget og administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.