Nervøst før mediemeldingen

– Det er litt nervepirrende å gå og vente på denne mediemeldingen, medgir generalsekretæren i Norsk Presseforbund. Mens kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i det siste har uttalt at han nå begynner å bli «utålmodig» etter å få vite hvordan mediene, mangfoldet og da særlig NRK skal finansieres i framtida, sier Elin Floberghagen at hun på vegne av norsk presse er både litt nervøs og veldig spent på hva den varslede mediemeldingen inneholder.

– Det er nettopp fordi dette er så viktig for mediene, for folk som bruker mediene, og faktisk for hele samfunnstrukturen og demokratiet vårt, sier Floberghagen.

Høye forventninger

Forventningene til innholdet i mediemeldingen er i det hele tatt høye. Signaler på forhånd tyder på at det blir en omfattende omlegging av mediestøtten, som kan få store konsekvenser for medlemmene i de presseorganisasjonene som sorterer under Norsk Presseforbund. Som Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR), Landslaget for Lokalaviser (LLA), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og selvsagt NRK.

– Jeg forventer i alle fall en økt innsats for å styrke de redaktørstyrte mediene, og at de greier å finne fram til ordninger som bidrar til økt mediemangfold, sier Floberghagen til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kommer snart

Kultur- og medieminister Trine Skei Grande varslet i høst at mediemeldingen skulle komme før jul. Nå heter det fra departementet at den er «like om hjørnet», og at statsråden «håper» den kommer i løpet av «første kvartal» i år. Til Medier24 har Grande sagt at meldingen stort sett ligger tilnærmet ferdig på pulten, men at hun vil forankre den i den nyankomne regjeringspartiet KrF. Hun uttalte også at mange medier ville få seg en «gledelig overraskelse».

Saken fortsetter under bildet.

All støtte samles

Den nye, utvidede Solberg-regjeringens Granavolden-plattform ligger klar, med noen signaler på det mediepolitiske området som kan peke ut en retning for mediemeldingen. «All mediestøtte skal samles i én ordning», står det. «Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet». «Modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer», og: «Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter», står det blant annet.

– Jeg mener det er er ganske lite nytt og konkret i Granavolden-erklæringen sammenlignet med det som kom fra Jeløya i fjor. Men jeg har merket meg at de vil samle all mediestøtte i en pott. Det er jeg i utgangspunktet ganske skeptisk til, sier Floberghagen.

– Målet med en mediestøtte bør jo være at den skal være innrettet slik at den treffer ulike typer medier, med et mål om å sikre mediemangfoldet, mener hun.

– Om NRK, Klassekampen og andre aviser skal kjempe om samme pott, er jeg redd for at det kan føre til en intern dragkamp når målet er økt mediemangfold.

«Hvite flekker»

Men en ting Presseforbundets generalsekretær på forhånd er helt enig med medieministeren i, er at det finnes deler av landet som ikke dekkes skikkelig fordi lokale medier har fått lavere inntekter.

– Grande har snakket om «hvite flekker», om lokal politikk og næringsliv som ikke dekkes ordentlig. Den bekymringen deler jeg. Dette handler ikke bare om de lokale mediene, men også om at folk der ute ikke får innsikt i lokale prosesser. I siste instans handler det faktisk om demokratiet vårt, sier Floberghagen.

– Her er det virkelig avgjørende hva hun gjør. Jeg er også opptatt av om hun finner en løsning på finansieringen av NRK som ikke setter dem i motstrid til andre medier. NRK har en rolle utover det å drive nyhetsjournalistikk. Det er en fellesarena som er viktig å opprettholde.