Nærum i kjelleren

– Nasjonalbiblioteket er et langt åpnere sted enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte Nasjonalbiblioteket var bare for forskere, en institusjon der man putter ting inn i et fjell og aldri ser dem igjen. Det viste seg å være bare delvis riktig, forteller Knut Nærum.

Humoristen og forfatteren har i år fått i oppdrag av Nasjonalbiblioteket å grave i magasinene til serien «Knut Nærum i arkivet»: Månedlige foredrag om tegneserier og andre publikasjoner fra norsk populærkulturs nære fortid. Dette er blant nyhetene i Nasjonalbibliotekets program for vinteren, som legges fram i dag.

Helt fra magasin

Nærum har begynt utforskningen, og til sitt første foredrag, torsdag 14. januar, har han kommet opp med gamle årganger av Detektivmagasinet: Det ukentlige bladet med krimfortellinger utgitt mellom 1928 og 1966, som blant annet gjorde detektiv Knut Gribb til en av Norges store krimhelter.

– Det spennende med Detektivmagasinet er politimannen som helt. Går du 50 år tilbake i tid, ville alle gutter bli politimenn. Nå er det langt mellom politifolka i barnekulturen. De er erstattet av magikere og superhelter. Noe har skjedd i mellomtiden. Det har jeg tenkt å spekulere rundt. Foredragene blir en form for høyttenkning, rundt hva disse publikasjonene betydde for norsk populærkultur da, og hva de betyr nå, sier Nærum.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gateavisa

– Fellesnevneren er at jeg har gått etter trykksaker jeg synes er stilige, og som jeg selv har et forhold til, slik at jeg har egne erfaringer å trekke fra.

11. februar presenterer Nærum sirkusplakater – «en kultur med et eget uttrykk som er i ferd med å bli borte», og 10. mars forteller han om Gateavisa og tegneserien «Feite Freddy og vennene hans».

– Feite Freddy i Gateavisa var mitt første møte med norsk undergrunnskultur. Da gikk jeg i niende klasse og bodde på en stein i havet nordpå. Herfra virket Gateavisa både farlig og tiltrekkende. Senere fikk jeg selv publisert tegneserier i Gateavisa. Det var det første stedet der jeg hektet meg på en slags norsk offentlighet, forteller Nærum.

Tema for vårens siste to foredrag holder han åpent, under gravingen i arkivene.

Sunde om Borgen

Nasjonalbiblioteket har de siste årene trappet opp sitt programtilbud, og har både foredragsserier, konsertserier, filmvisninger, utstillinger og en rekke enkeltforedrag utover våren.

I november innledet Nasjonalbiblioteket sin nye serie om «Fortidens folkelesning», der dagens forfattere gjør nylesninger av populære forfattere som har gått i glemmeboken. Med sitt åpningsforedrag skapte Dag Solstad ny debatt om Olav Duuns forfatterskap. 5. mars holder Ole Robert Sunde foredrag om Johan Borgen.

Dødsviser

I 2014 overtok Nasjonalbiblioteket forvaltingen av omfattende samlinger fra Norsk Visearkiv, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemusikkarkiv. I konsertserien «Støv og stjerner» løftes dette materialet fram av nye utøvere, som gjør sine tolkninger av opptak eller noter fra Nasjonalbibliotekets arkiv. 15. januar skal Stian Carstensen spille dødsviser fra arkivene. Serien fortsetter med Geir Sundstøl og Maria Solheim.

Utstillingen «Image: Norske forfatterportretter fra kobberstikk til silverprints» viser utviklingen i avbildninger av norske forfattere. I tillegg viser Morten Krogvold en ny serie forfatterportretter, med blant andre Linn Ullmann, som kommer til Nasjonalbiblioteket for å samtale med Krogvold på åpningen 8. mars.

12. mars kommer den britiske musikkjournalisten og forfatteren Paul Morley til Nasjonalbiblioteket, for å snakke om de siste årenes bølge av musikerbiografier. Morley har i høst skrevet «I’ll Never Write My Memoirs» om og med Grace Jones.