Nyheter

Nedbrent, ikke utbrent, gateavis

Torsdag kveld sto Gateavisas redaksjonslokaler i full fyr. Arkivmaterialet er delvis tapt, men redaksjonsmedlem Are Hansen regner med at avisen vil reise seg igjen - som en Føniks fra asken.

- Det var en voldsom påkjenning å se huset brenne. En enorm sorgprosess. Brannvesenet antok lenge at hele huset sikkert kom til å stryke med, og at slukningsarbeidet dreide seg om å redde nabohusene. Men det gikk faktisk mye bedre enn fryktet, sier Are Hansen.

Han er ett av de faste redaksjonsmedlemmene i Gateavisa, som har redaksjonslokaler i Hjelms gate 2, hvor det brant kraftig i går kveld.

- Det var et helt vanvittig lynnedslag. Tørre gamle trehus brenner som kjent lett. Men nå har vi vært på bygningsteknisk befaring med byantikvaren og forsikringsselskapet og sett skadene selv. Hjelms gate 2 er et treetasjes trehus. Taket, loftet og det meste av tredje etasje er brent i stykker. I andre og til dels første etasje er det store vannskader. Men Byantikvaren sa at riving er uaktuelt. De anbefaler gjenoppbygging. Vi kommer til å reise oss, som en fugl Føniks fra ilden, sier Hansen.

Originaler tapt

Uheldigvis for Gateavisa var det deres redaksjonslokaler som lå i tredje etasje, og deler av deres arkivmateriale som befant seg på loftet. Heldigvis var det imidlertid kun deler av førti års historie som lå i lokalene.

- Vi hadde dugnad for et par år siden hvor vi bar alt ut av loftet for lagring på en låve utenfor byen. Gamle aviser og restopplag for førti år. Det som var igjen i Hjelms gate var de aller eldste avisene, samt de det kun var få nummer igjen av. Dessuten en del originalkunst av navn som blant andre Kjartan Slettemark og Christopher Nielsen, sier Bjarne Bendiksen på telefon fra Lofoten.

Han var redaksjonsmedlem i Gateavisa inntil nylig, men havnet i Lofot-Posten da han behøvde en ordentlig - det vil si betalt - jobb. Gateavisa er nemlig drevet på idealistisk vis uten lønn til medarbeiderne. Avisen, som har røtter i anarkistbevegelsen, har ingen redaktører eller andre sjefer, men flat struktur hvor avgjørelser tas i konsensus.

Profiler

Mange kjente profiler innen journalistikk, kunst og akademia, som Christopher Nielsen, Syphilia Morgenstierne og Thomas Hylland Eriksen, har vært innom i motstrømsavisa i kortere og lengre perioder. Så også Christian Vennerød, forfatter, forretningsmann, tidligere Dine Penger-redaktør og nylig økonomisk rådgiver på forbrukerrealityen «Luksusfellen».

- Brannen er veldig alvorlig. Hjelms gate har vært en utrolig viktig møteplass kulturelt. Kanskje står og faller Gateavisas overlevelse på hvorvidt de får huset opp og stå igjen, sier han til Dagsavisen.

Motstrøm ble midtstrøm

Vennerød er fremdeles glad i Gateavisa, selv om den hadde større opplag og kanskje var et tydeligere alternativ til hovedstrømmen i mediene før enn den er i dag.

- Det er veldig viktig at det eksisterer et frihetlig alternativ i offentligheten. Men Gateavisa har ikke klart å markere seg i tilstrekkelig grad i det siste. Det er synd. Den er for tida mer et potensial enn en pådriver.

Før, for eksempel da Vennerød satt i redaksjonen mellom 1977-81, var det nok lettere å være annerledes.

- Mye av det vi skrev om, er mainstream nå. Sex, for eksempel. Gateavisa var for fri porno. Slik samfunnet har utviklet seg og pornoen infiltrert kulturen, har vi i realiteten oppnådd den typen aksept i befolkningen for porno som vi kjempet for. Ruspolitikk er et annet eksempel der opinionen har beveget seg i retning det liberale synet Gateavisa forfektet, sier Vennerød.

Norge er anarki

Han finner nesten ingen punkt som Gateavisa kjempet for tidligere som ikke er akseptert, nærmest ukontroversielt, i dag.

- Vi kjempet mot NRK-monopolet, til regjeringene lot nærradio oppstå. Homokampen var også viktig. Navekulturen, med bevisst arbeidsskyhet og motstand mot kunstig opprettholdelse av ulønnsomme arbeidsplasser. Hele kafékulturen, dette med å skape liv mellom husene i stedet for at alle bare sitter hjemme i hvert sitt hus. Rocken, ikke minst. Vi var de første som tok rock på alvor, før alle andre fulgte etter. Vi innførte ironien som uttrykksform, tiår før alle fulgte etter. Det som var voldsomt annerledes og kontroversielt for førti år siden, er i dag gjengs.

- De fleste i den anarkistiske bevegelsen er enige om at Norge anno 2014 er et anarki av lavere grad, ett av de få landene i verden med markante anarkistiske innslag. Og da er det kanskje ikke så rart at det er mindre plass for Gateavisa som protestavis. Den anarkistiske revolusjonen er allerede gjennomført, gradvis og fredelig, sier Vennerød.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen