Ståle Stenslie var tidligere dekan og professor ved Kunsthøyskolen i Oslo, og er kjent for å lage provoserende kunst. Hans «Nasjonens mødre» som Stahl Stenslie er ikke noe unntak. FOTO: STAHL STENSLIE

Når døden blir latterlig

Valgkampen får en ny dimensjon når statsministeren, finansministeren og forsvarsministeren blir portrettert som drepte martyrer.

Kultur

 

KUNST

Barbar Stahl: «Nasjonens mødre»

St. Olavsgate 32 (gamle Kunstakademiet), Oslo

11/9 – 20/9

Det er ikke enkelt å ta stilling til Barbar Stahls tre malerier av den politiske sfærens tre mektigste kvinner. Statsminister Erna Solberg har fått halsen skåret over mens finansminister Siv Jensen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ligger drept med tomme blikk og blodskutte øyne, og med det norske flagget som bakgrunn. Forsvarsministerens blodige bluse og statsministerens overskårne strupe er malt med realistisk detaljrikdom. Å se slike bilder kan fremkalle brekningsfornemmelser hos noen og enhver.

Ved å portrettere dem som martyrer ønsker kunstnerne bak prosjektet å sette dem inn i en tradisjon vi i dagens virkelighet er ganske fremmed for. Historisk betraktet har martyrrollen dype røtter i kristendommen, men i våre dager forbindes det først og fremst med terrorister i Midtøsten. Prosjektet er fundert på tanken «dersom hvis»: Forutsetningen er at vi aksepterer premisset at de tre regjeringsmedlemmene fremstilles som martyrer fordi de som nasjonens fremste symbolfigurer (forutsetningsvis) er villig til å ofre alt dersom det skulle bli krevd av dem. De er tross alt «Nasjonens mødre».

Bildene er i utgangspunktet makabre, og prosjektet hadde i bunn og grunn vært ganske uinteressant hadde det ikke vært for tidspunktet det lanseres på. Maleriene har vært vist én gang tidligere, på kvinnedagen i mars. Men når de nå skal vises i ti dager i kunstakademiets gamle lokaler sammenfaller det med avslutningen av valgkampen. Vernis­sagen var fredag kveld den 11. september, og idemakerne bak prosjektet hevder at datoen er valgt fordi det er årsdagen for terrorangrepene i New York og Washington. Dem om det. Uansett, det er ikke mulig å unngå at utstillingsåpningen blir sett som et innspill i valgkampens sluttspurt. (Utstillingen er ikke åpen mandag.) Det gjør prosjektet dobbelt ille. Hvem ønsker vel å assosiere seg med en slik fremstilling?

Maleriene er teknisk sett greie fremstillinger av de tre kvinnene. Bak aliaset Barbar Stahl skjuler kunstnerne Barbora Kysilkova (1983) og Ståle Stenslie (1965) seg. Kjønnsfordelingen er høyst konvensjonell: Ideen er hans, men det er hun som har malt maleriene. Stenslie var tidligere dekan og professor ved Kunsthøyskolen i Oslo, og er kjent for å lage provoserende kunst. Nettsiden hans har «Kunst for eksistensens skyggesider» som motto, og han har flere ganger markert seg i media med kontroversielle prosjekter. Når han nå beveger seg inn i politikken går luften ut av ballongen.

Samtidig med maleriutstillingen utgir Stahl Stenslie (som er navnet Ståle bruker internasjonalt) boken «Dead beauty». Den har ulike historiske og samtidige, billedlige martyrfremstillinger som dominerende innhold. I en forbausende naiv og enkel tekst redegjør han for prosjektet «Nasjonens mødre», der fremstillingen av de tre maktkvinnene tillegges tilsvarende symbolverdi som Tidemand og Gudes «Brudeferd i Hardanger». Sammenligningen holder ikke vann. Han skriver også om dødens og martyriets estetikk som han forsker på. Hensikten bak bokens tekster er antagelig å forklare og legitimere prosjektet. Men i likhet med den smått absurde utstillingssituasjonen, der de tre maleriene vises i et alt for stort rom, er tekstene så dårlige og banale at de gjør mer skade enn gavn.

Lars Elton