Kultur

Når de døde vågner

I Steffen Kvernelands nye røverroman «Vampyr» virker det både logisk og helt sannsynlig at vår største maler er en høyst oppegående vandød.

Bilde 1 av 4

Vi møter forfatteren på Munch-museet på Tøyen dagen etter en fuktig lanseringsfest på Tronsmo bokhandel i Oslo. Å sitte her blant Munchs verk er nesten litt skummelt, nå som vi har lest røverromanen «Vampyr».

– Det er løgnaktig og frekt, juksete og fordreid og rent vitenskapelig skulle jeg sikkert vært arrestert, sier Kverneland. Vi møtes over et glass på Munch-museet. Det er dagen etter lanseringsfesten og tegneren er godt fornøyd med å ha begått en røverroman som selv kunstfaglig miljø synes er morsom.

Les også: Her er høstfestene vi hadde i Norge for 500 år siden

Leste Dracula

«Vampyr» er en gotisk Oslo-roman. Handlingen hopper fram og tilbake i tid og foruten vampyren Edvard Munch og hans samtidige møter vi også Kverneland selv. Han reker forfyllet gatelangs i et fremtids-Oslo der Lambda nylig er blitt oppført på Tøyen, like ved dagens Munchmuseum, som er blitt til Stenersenmuseet. De forskjellige tekstene er skrevet på henholdsvis bokmål, og 1890-talls dansk-norsk. Dialogen er derimot skrevet på haugesundsdialekt og Oslo øst-sosiolekt og i kapitlene om Munch er det bakt inn flere autentiske Munch-sitater. I tillegg er boka utstyrt med Kvernelands fantastiske tegninger. Resultatet er riktig mørkt og vakkert.

– Tidlig i tenårene leste jeg Bram Stokers «Dracula», men en brevroman med lange transportscener ble kjedelig for en ung utålmodig mann som bare tenkte «men faen hvor blir det av blodsuginga, da?». Men nå syns jeg den er nydelig skrevet. TV-serier og film vært også vært en rik kilde til inspirasjon.

– Hvilken skrekkfilm er den beste du har sett?

– «Nosferatu – nattens vampyr» fra 1979 av Werner Herzog er en fantastisk hallusinerende, skummel, vakker og poetisk film. Og TV-serien «Penny Dreadful» – en smart og skikkelig laget serie. Hele ideen bak den gotiske romanen er ganske idiotisk, og for å kunne lage noe bra ut av det må du ta handlingen på alvor og gjøre det skikkelig. Du må ikke tulle.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Romantisk mørk

En skrekkroman i oktober? Timingen kunne ikke vært bedre. Men Steffen Kverneland insisterer på at utgivelse uka før Halloween er helt tilfeldig. Kimen til tanken om Munch som vampyr ble sådd for lenge siden.

– Kona mi er glad i Jane Austen, og det var under en tur til London at vi gikk og kikket i hyllene i en av de store bokhandlene. Plutselig så jeg en tittel som fikk meg til å stoppe opp, det var «Mr. Darcy, Vampyre». Det slo meg at noe så idiotisk kunne jeg gjort om Munch også, og da ville jeg sikkert få mye bedre salg enn hva jeg regnet med å få for «Munch». Og dermed var frøet sådd, som en liten kreftsvulst i hjernen som begynte å vokse.

Kommentar: At vi er redde for klovner er hverken nytt eller rart (Sissel Hoffengh)

Ikke tungsinn

Han skriver i boka at han alltid har hatt en dragning mot goth-stilen, og Munchs mest tragiske og morbide malerier som handler om sykdom, galskap og død.

– Jeg har en medfødt sans for estetikken, og var tiltrukket av det mørke og dystre lenge før faren min tok selvmord og resten av familien min døde. Så jeg tror ikke det er noen dypere psykoanalytiske årsaker, men snarere en preferanse. Første gang jeg hørte Black Sabbath i 6. klasse for eksempel, ble jeg helt slått ut. Det var den mest perfekte, tøffeste musikken jeg hadde hørt. – Dersom «Vampyr» skulle blitt til film, hvem skulle regissert, hvem skulle spilt deg og hvem skulle laget soundtracket?

– En regissør som er god på action og sjangerfilm, ikke kunstfilm. Soundtracket kunne vært gregoriansk munkesang. Og til å spille meg? Willy Hoel!

Mer fra Dagsavisen