Kultur

Nå vil de ta filmparken tilbake

Produksjonen skal tilbake til Norge, skriver bransjeorganisasjonene som planlegger å kjøpe Filmparken på Jar. Håpet er at kulturministeren ikke jakter på høyest salgssum.

Bilde 1 av 12

«Etter over ti år med en eier som ikke har vært aktiv, og et styre som ikke prioriterer bransjens behov, er det i dag prekært at noe skjer», skriver bransjeorganisasjonene i sin forretningsplan som de nylig har sendt til Kulturdepartementet. Det er Filmforbundet, Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet og Virke Produsentforeningen som ønsker å kjøpe Kulturdepartementets- og Oslo kommunes aksjer i Filmparken AS.

«Produksjonen skal tilbake til Norge. Tilbake der det hele startet,» skriver de.

80 år

I mars feiret Filmparken på Jar 80 år, men det var lite storslått stas, skal man tro uttalelsen gitt til Budstikka:

– Vi tar en veldig stille og rolig feiring, litt på sparebluss. Alle leietakerne møtes i kafeen til tapas og medbrakt drikke, sa administrasjonssjef ved Filmparken AS, Nina Heidenreich.

Men fra opprettelsen av studioene i 1935 har en rekke norske filmer blitt spilt inn her, som «Kristin Lavransdatter», «Bør Børson», Tancred Ibsens filmer og i nyere tid «Knerten og Lillebror» og TV-dramaet «Halvbroren». I all hovedsak har studioene de siste årene blitt brukt til reklameproduksjon, og aktiviteten har vært så lav at regjeringen i forrige statsbudsjett gikk inn for å selge filmparken.

– Det er ingen tvil om at det de siste årene har vært mer fokus på eiendom enn film. Men det er absolutt stemning i bransjen for å få tilbake mer filmproduksjon på Jar. Og med tanke på at vi kan få en insentivordning for filmproduksjon i Norge så vil vi ha behov for flere produksjonssteder, sier direktør for Virke Produsentforeningen, Torbjørn Urfjell.

Bransjeorganisasjonene håper også å tiltrekke seg mer TV-produksjon og vil forsøke å få en langsiktig leieavtale med en TV-kanal.

Øke omsetningen

I dag ledes Filmparken av en daglig leder ansatt i 20 prosent stilling. Dersom bransjestiftelsen får overta parken, vil de nedsette nytt styre, ny ledelse, og de har satt seg følgende mål:

Øke andelen aktive leietakere

Omsetningsvekst på 15 prosent årlig

– Vi presenterer dette for Kulturdepartementet, og så må de gi de signalene de ønsker å gi til styret i Filmparken AS. Hvis departementet heller vil maksimere verdien av eiendommen, så vil det være et svært dårlig signal å sende rett etter de har lansert stortingsmeldingen om film, sier Urfjell.

Flukten fra Jar

Bransjeorganisasjonene forklarer flukten fra Jar blant annet med at Norsk Film AS ble nedlagt i 2001 i forbindelse med at Norsk Filmfond ble lagt under Norsk filminstitutt. Da pengene flyttet til Filmens hus i Oslo sentrum, fulgte en del produsenter. Målet om å internasjonalisere norsk film førte også til at mange ble interessert i å starte såkalte co-produksjoner, altså samarbeid med aktører i utlandet. De senere årene har vi sett en stor grad av utflagging av norsk filmproduksjon.

For å bøte på det har regjeringen lovet en insentivordning, altså en kostnadsrefusjon for produksjoner som velger Norge som innspillingsland. Dette er naturlig å se i sammenheng med Filmparken på Jar, mener bransjeorganisasjonene.

– Særlig når vi får på plass en fungerende insentivordning, der Jar vil kunne gi viktige bidrag til filmer som kommer til Norge, sier Urfjell.

Mer fra Dagsavisen