Thorhild Widvey (H) og store deler av norsk bokbransje er nå på bokmesse i Frankfurt. De håper at Norge kan være hovedland her i 2019. FOTO: ARNE OVE BERGO

Nå skal Widvey promotere Norge

Kulturminister Thorhild Widvey (H), som er sammen med norsk bokbransje i Frankfurt i dag, tror norsk kulturliv kan lære mye av andre land som har måttet leve med kutt i kulturbudsjettene.

Det er et tankekors at det må utenlandske agenter til for at Jo Nesbø skulle få suksess internasjonalt, sa kulturminister Thorhild Widvey (H) i august, da hun ledet det første møtet for Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Også i kulturbudsjettet for 2016 framhever ministeren at det hovedsakelig er utenlandske agenter som tjener penger på norsk litteratur i utlandet. Kun 1,3 prosent av norsk litteraturomsetning kommer fra eksport.

– Utfordringen i dag ligger i verdikjeden i norsk litteratur, sier Widvey til Dagsavisen.

I dag er hun til stede under den anerkjente bokmessen i Frankfurt, der Indonesia er årets æresgjest. Norsk bokbransje har i lengre tid jobbet for at Norge skal bli æresgjest i 2019, og tidligere i høst kom bekreftelsen på at regjeringen ønsker å støtte prosjektet med 25 millioner kroner.

– Om Norge skulle bli æresgjest vil det være en unik sjanse til å både løfte norsk litteratur, og vise fram norsk kultur til hele omverden, som også inneholder flere kulturuttrykk, sier Widvey.

Privat støtte

Direktør for Frankfurt-bokmessen, Jürgen Boos, var i Norge i mai. I dag skal kulturministeren i møte med Boos for å høre hva som kreves for å være æresgjest under messen. I mai søkte Norwegian Litterature Abroad (NORLA) om 60 prosent statlig finansiering til totalkostnaden som ligger på 55 millioner kroner. Det syntes kulturministeren var for høy andel, på tross av at land som New Zealand og Nederland har fått statlig andel på henholdsvis 79 og 87 prosent. Den norske regjeringen har foreslått å bidra med 45 prosent.

– Et slikt prosjekt bør ha en stor andel privat finansiering. Jeg tror det er et større potensial for det enn NORLA har fått til hittil, sier Widvey.

Hun ser også på Frankfurt-deltakelsen som en mulighet til å lære av andre land, og håper kulturlivet kan plukke opp noen tips som kan gjøre dem mer i stand til å stå på egne bein.

– Når det gjelder privat finansiering er det mange land som kan lære oss noe. Vi er heldige som kan ha en realøkning i kulturbudsjettet, mens mange land sliter og må gjøre omprioriteringer. Det tror jeg vi kan lære mye av. Et konkret eksempel er hvordan det britiske kulturrådet, Arts Council, har måtte tåle nedskjæringer. Det fikk rådet til å snu opp ned på en rekke ting, sier Widvey.

Utenriksdepartementet

Widvey understreker at det hovedsakelig er NORLA som har ansvar for den videre prosessen.

– Så er det slik at Kulturdepartementet hovedsakelig har ansvaret for det som kommer inn av kultur, mens Utenriksdepartementet har ansvar for det som skal ut. Støtten til Frankfurt-prosjektet er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet, sier Widvey.

Men selv om regjeringen har gitt tilsagn om støtte, så forutsetter det at NORLA klarer å få nok støtte også privat. Per i dag har de skaffet 12 millioner kroner, men mangler 18 millioner kroner for å nå budsjettmålet om 55 millioner kroner.

– Det fine nå er at det er mulig å bruke statens engasjement for å tiltrekke private sponsorer. Det har vært en stor interesse blant private stiftelser, og bokbransjen og de private stiftelsene som bidrar har allerede klart å skaffe en solid privat andel. Snittet for andre æresgjestland vi har sjekket er 70 prosent statlig bidrag, sier Margit Walsø, direktør i NORLA. Hun understreker imidlertid at det gjenstår hard jobbing for å nå målet.