Nå sender hun låven til Danmark

Det er beskrevet som ett av Norges viktigste kunstverk. Nå sendes «Gjerdeløa» til Danmark, etter at Nasjonalmuseet takket nei.

 

– Nå er jeg i gang med å pakke «Gjerdeløa» og sende den til Danmark. Dermed går løa ut av landet fra november. Jeg vet ikke om den vil komme tilbake, sier kunstner Marianne Heske.

Dagsavisen har tidligere skrevet om striden rundt Heskes «Gjerdeløa», omtalt som ett av de viktigste norske kunstverkene etter krigen. I 2013 fikk Nasjonalmuseet tilbud om å kjøpe Heskes verk. Etter fem år, i juni, fikk Heske beskjed om at Nasjonalmuseet ikke ønsket å kjøpe «Gjerdeløa». Avslaget har skapt debatt. «Nasjonalmuseet vil ikke ha nasjonens viktigste konseptuelle kunstverk», skrev Dagsavisens kunstanmelder Lars Elton i sommer. Han mente at verkets betydning for norsk kunsthistorie er på nivå med Tidemand og Gudes «Brudeferden i Hardanger» og Munchs «Skrik». Etter Nasjonalmuseets beslutning i sommer har flere kjøpere og museer meldt interesse for verket.

Nå er det blitt klart at verket sendes til Aarhus Kunstmuseum (ARoS). Der monteres den opp fra 12. november, til en samlingsutstilling som åpner 26. november. Museet har lånt verket for to år.

Les også: Når kunnskapsløsheten styrer

Mange hundre tusen

– Det er selvfølgelig bra for vår del at Nasjonalmuseet ikke kjøpte «Gjerdeløa». Jeg tok kontakt så fort jeg fikk vite at det var tilgjengelig. Hos oss vil det bli sett av mange hundre tusen, sier Erlend Høyersten, direktør for ARoS, og tidligere direktør for kunstmuseene i Bergen.

– «Gjerdeløa» fremstår som et meget ikonisk verk, og blir stadig trukket fram i kunsthistorien. Det er ingen krise om et kunstverk befinner seg et annet sted enn opprinnelseslandet. Men om Nasjonalmuseet skal ha som formål å dokumentere tendenser og brytninger i norsk kunsthistorie, er jo dette et referanseverk, mener Høyersten, som er interessert i å kjøpe Heskes verk til den permanente samlingen i Aarhus.

– Vi kjøper det gjerne, men det avhenger av midler fra fond og stiftelser. Dette er en god anledning til å presentere et verk som vi gjerne ønsker inn i vår samling, sier Høyersten.

To millioner

Prisen på «Gjerdeløa» var satt til to millioner kroner. Nasjonalmuseet har tidligere forklart at de ikke har prioritert verket innenfor sitt innkjøpsbudsjett, som i år er på sju millioner kroner.

Marianne Heske har skrevet til Nasjonalmuseet og etterlyst en kunstfaglig begrunnelse for avslaget. Hun har også bedt om et møte med Nasjonalmuseets direktør Karin Hindbo.

– Jeg har ikke fått en kunstfaglig begrunnelse fra Nasjonalmuseet, jeg har også fått avslag på møte med Karin Hindbo. Det synes jeg er uprofesjonelt. Nasjonalmuseet som har ansvaret for vår nasjonale kulturarv. Da må de svare for seg på en profesjonell måte, sier Marianne Heske.

– Sentralbanksjefen må forklare hvorfor han setter opp renta. Nasjonalmuseet har også et ansvar for å svare offentligheten for sine disponeringer. Dette er ikke et vanlig privat galleri basert på personlig smak.

«Gjerdeløa» på Pompidou-senteret, 1980. Foto: Marianne Heske

Nedmontert

Verket «Gjerdeløa» har en snart 40-årig historie, etter at Marianne Heske i 1979 demonterte en 350 år gammel laftet låve på Tafjord i Sunnmøre, og satte den opp på Pompidou-senteret, en av verdens mest prestisjetunge kunstinstitusjoner. Siden ble løa ført tilbake til Tafjord. I 2014 stilte Heske igjen ut løa på Astrup Fearnley-museet, sammen med en avstøpning i harpiks. I 2015 stilte Heske ut en løe foran Stortinget under tittelen «House of Commons». Den originale gjerdeløa var i ferd med å forfalle, og er derfor nedmontert og plassert på et lager i Hobøl, hvor det nå gjøres klart til å sendes til Aarhus.

Heske synes verket likevel burde tilhøre Nasjonalmuseet:

– Nasjonalmuseets direktør forstår ikke hvilken betydning «Gjerdeløa»-prosjektet har hatt for norsk kunsthistorie. Museet har heller ikke vist interesse for det omfattende dokumentasjonsmaterialet rundt prosjektet, som kunne vært forskningsmateriale for dem som jobber i Nasjonalmuseet, sier Heske.

– Dette handler ikke om meg, eller om hvorvidt jeg er skuffet og sint. Dette handler om et verk som tilhører det norske publikum, og om hva det nye Nasjonalmuseet skal inneholde. Skal man gå dit og se tysk ekspresjonisme og Louise Bourgeois, som man kan se over hele verden ellers? Eller skal man tilby et norsk og internasjonalt publikum sentral norsk kunst? spør Heske.

Grundig

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo. Foto: Dag Fosse/KODE

«Det ville ikke vært mulig å ha møter med alle kunstnerne som ikke kjøpes inn av Nasjonalmuseet», påpeker Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo overfor Dagsavisen.

«Det har vært en grundig behandling av denne saken fra museets side, som endte med at det ble besluttet å takke nei til innkjøp. Dette svaret og beslutningen står museet ved. Selv om kunstneren er misfornøyd med svaret, noe hun tydelig har gjort klart overfor både meg og i mediene, må vi tenke på en hel kunstnerstand og overordnende prinsipper» skriver hun.

«Nasjonalmuseet har et omfattende mandat. Museets innkjøp skal utvide og utfylle samlingen innen både eldre og moderne kunst, design, arkitektur og samtidskunst. Med et innkjøpsbudsjett på sju millioner, slik det var i 2017, må museet hele veien foreta vanskelige prioriteringer. Derfor er det naturlig at det fra tid til annen er diskusjon rundt dette», kommenterer Hindsbo. Hun påpeker at museet har kjøpt inn en fotografisk dokumentasjon av «Gjerdeløa».

«Marianne Heske er en svært viktig kunstner, representert med over 40 verk i museets samling. Ett av dem er Prosjekt Gjerdeløa, som museet kjøpte i 2016. Her dokumenteres løas ferd fra Tafjord til Paris og tilbake. Dette er et sammensatt verk med mange komponenter, og dokumentasjonen er et viktig aspekt ved verket», skriver museumsdirektøren.