Nå kommer metoo-merket for kulturlivet

– Dette vil hjelpe kulturinstitusjoner og arbeidsplasser med rutiner for forebygging og håndtering av seksuell trakassering, sier Siri Haugan Holden, daglig leder i foreningen Balansekunst.

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Balansekunst nå laget ordningen Balansemerket, for å veilede kulturaktører i arbeidet mot seksuell trakassering på arbeidsplassen.

For å få Balansemerket, må kulturbedrifter oppfylle tre punkter:

* Retningslinjer og praksis mot seksuell trakassering

* Opplæring internt om risiko og oppfølging

* Kontinuerlig evaluering og rutiner for oppfølging av arbeidet mot trakassering.

– Når dette er på plass, får man Balansemerket som viser at man er en organisasjon eller arbeidsplass som prioriterer arbeid mot seksuell trakassering, sier Siri Haugan Holden.

Ordningen er laget i samarbeid med kulturfeltet og testet ut på tre pilotorganisasjoner.

Balansekunst fikk prosjektmidler over statsbudsjettet for 2019 med 1.5 millioner, og er nå fast inne på kulturbudsjettet for 2020, med en økning til 2.3 millioner.

– Viktig innsats

– Balansekunst har gjort, og gjør, en viktig innsats for å vise oss omfanget av seksuell trakassering i kulturlivet. Den nye merkeordningen fra Balansekunst vil styrke den gode jobben de gjør, kommenterer kulturminister Trine Skei Grande (V), som deltar på presentasjonen av ordningen torsdag, på Litteraturhuset i Oslo.

– Merkeordningen kan være med på å ruste organisasjoner som deltar i ordningen til å forebygge tilstrekkelig mot seksuell trakassering. Det er bra for alle parter. I tillegg er jeg sikker på at organisasjoner som viser at de tar likestilling og seksuell trakassering på alvor, er attraktive arbeidsgivere, kommenterer kulturministeren.

Samarbeid

Balansekunst er et samarbeid mellom 70 kunst- og kulturorganisasjoner, institusjoner og aktører i Kultur-Norge.

– Som følge av metoo-bevegelsen fikk foreningen Balansekunst en rekke nye medlemmer i 2018. Det viser at arbeidet vi gjør er viktig. Det er etterspørsel etter tiltak mot seksuell trakassering i kulturfeltet, sier styreleder Guro Kleveland i Balansekunst.

Les også: Vil ha metoo-sertifisering

– Kulturfeltet er i en særstilling, med mange risikofaktorer som gjør at kulturfeltet er ekstra utsatt for seksuell trakassering: Uklare rollefordelinger mellom produsent og utøver, mye midlertidighet som kan gi skjeve maktforhold. En kunstner skal i manges øyne «sprenge grenser». Det er viktig at også kunstnerne får sette grenser for uønsket oppmerksomhet, sier Guro Kleveland.

« – Skal det være et krav for få statsstøtte å ha en slik metoo-sertifisering?

– Jeg er ikke fremmed for det» uttalte kulturministeren til Dagsavisen i fjor høst, da Balansekunst-idéen om en merkeordning ble diskutert under et debattmøte om kulturbudsjettet.

Nå har Balansekunst gått bort fra tanken om å gjøre merket obligatorisk:

– Dette skal være et tilbud til kulturfeltet. Vi har gått bort fra utgangspunktet om politiske føringer eller sanksjoner. Jeg tror ikke ordningen vil miste tyngde av den grunn, sier Guro Kleveland.

– Vi er for å stille politiske krav, men Balansekunst er en liten organisasjon. Vi ville ikke nå hatt mulighet til å gi Balansemerket-oppfølging til alle kulturinstitusjoner som mottar statlige midler. Flere institusjoner har allerede gode ordninger på dette området, vi ønsker ikke å pålegge noen å ta Balansemerket, sier Siri Haugan Holden i Balansekunst.