«Her er Harold», «Blind», «1001 Gram» og «Mot naturen» er alle filmer som har fått mye oppmerksomhet i året som gikk. Men med de nye reglene for filmstøtte ville ingen av disse vært kvalifisert for etterhåndsstøtte. FOTO: MER FILM

Nå blir det vanskeligere å få filmstøtte

Nå må filmer trekke over 35.000 besøkende for å få etterhåndsstøtte, i motsetning til dagens grense på 10.000. Det betyr færre lavbudsjettfilmer, bekrefter Thorhild Widvey.

- Ja, jeg har en nyhet å komme med, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til Dagsavisen. I dag åpner hun Tromsø Internasjonale Filmfestival med å legge fram en smakebit av arbeidet med stortingsmeldingen om film, som ventes senere i år.

Og kulturministeren kan avsløre overfor Dagsavisen at hun vil følge råd fra rapporten om økonomi i filmbransjen (Ryssevik-rapporten), som hun mottok på sensommeren:

Filmer må ha oppnådd mer enn 35.000 besøkende for å være kvalifisert til etterhåndsstøtte, i motsetning til dagens grense som ligger på 10.000 solgte billetter.

- Denne endringen kommer til å skje relativt raskt, sier Widvey.

 

«Blind» og «1001 gram»

Norsk filminstitutt (NFI) har ulike typer støtteordninger for norsk film: Filmer kan få forhåndsstøtte enten på grunnlag av kunstnerisk vurdering eller vurdering av markedspotensial, og de kan få etterhåndsstøtte dersom de når et besøkstall over en viss grense, som fram til nå har vært på 10.000.

Ifølge en gjennomgang Dagsavisen har gjort av fjorårets norske filmer så var 25 av de 36 filmene kvalifisert for etterhåndsstøtte, da besøkstallet på disse var på over 10.000. Med Widveys nye grense ville 14 av disse filmene ikke vært kvalifisert. Dette gjelder filmer som Oscar-kandidaten «1001 gram», festivalfilmen «Mot naturen», «Her er Harold», «Blind», «Jakten på Berlusconi» og «Frøken Julie».

Av de 14 filmene som ikke ville vært kvalifisert i år, er halvparten spilt inn uten forhåndsstøtte fra NFI. Kulturministeren bekrefter overfor Dagsavisen at en effekt av endringen hun nå gjør, trolig vil være at færre filmer blir spilt inn uten forhåndsstøtte.

- Både Ryssevik-rapporten og NFI mener at dagens ordning fører til at vi får for mange lavbudsjettfilmer. Disse filmene som mottar etterhåndsstøtte innfrir ikke målene markedsmessig eller for privat kapital, sier Widvey.

 

Dårlig økonomi

Grunnen til at Ideas2evidence og Josten Ryssevik, som utredet økonomien i bransjen, anbefalte regjeringen å endre etterhåndsstøtten, er at tre av fire norske kinofilmer har en negativ avkastning på egenkapitalen, og at over halvparten av disse har et underskudd på mer enn 50 prosent.

Kulturminister Thorhild Widvey har vært klar på at hun mener det ikke nødvendigvis skal lages så mange filmer årlig som nå, nettopp på grunn av de mange økonomiske risikoprosjektene i bransjen.

- Jeg tror endringen vil bidra til at færre filmer med ikke så høye besøkstall vil bli laget. Men samtidig må ikke dette gå utover filmer med høyt kunstnerisk potensial. Derfor vil NFI få anledning til å sette innslagspunktet for etterhåndsstøtten ned for filmer som har fått forhåndsstøtte, og som de mener har et spesielt høyt kunstnerisk potensial, sier hun, og legger til:

- Jeg vil følge dette nøye, dersom det går for langt er det mulig å gjøre endringer.

 

NFI-makt

- Norske filmer blir altså mer avhengig av forhåndsstøtte fra NFI, og NFI kan eventuelt bestemme om disse filmene kan få en lavere terskel for etterhåndsstøtte. Gir ikke dette NFI mer makt over hvilke filmer vi får?

- Endringen av etterhåndsstøtten er noe som mange av høringsuttalelsene har gått god for. Målet er ikke å gi mer makt til NFI. Dette gjør jeg fordi etterhåndsstøtten har gått til filmer som ikke innfrir markedsmål og privat kapital, sier kulturministeren.

- Hva skjer med pengene man sparer på dette: Går det til andre støtteordninger?

- Det er ikke mål om besparelser som ligger bak dette. Jeg tenker det er et hypotetisk spørsmål, sier Thorhild Widvey.

Tromsø Internasjonale Filmfestival starter i dag med Widveys tale, og varer ut uka med flere seminarer og filmpolitiske diskusjoner.