– For mange er det viktig å ha kontroll over hva slags musikk man identifiseres med. Folk er veldig bevisste på hvordan man presenterer seg selv, sier forsker Anja Nylund Hagen.

Musikken er privat

Kun 8 prosent av spillelistene som lages i WiMP deles med andre. Det viser ny forskning.

 

Vi deler i vei, på Facebook, Instagram og Twitter. Men musikken vil vi ha for oss selv, viser data fra strømmetjenesten Tidal. 92 prosent av spillelistene som lages blir ikke delt med andre.

– Muligheten for å dele er større enn behovet. For de fleste er musikken vi spiller noe personlig og privat, som andre ikke har noe med, sier stipendiat Anja Nylund Hagen.

Hun er en av forskerne bak forskningsprosjektet Sky & Scene: Trender i musikkulturen. Her ser forskerne på hvordan ny teknologi påvirker musikkbruken vår – og da særlig deling som fenomen.

Knyttet til identiteten vår

Forskningen viser at musikk er nært knyttet til identiteten vår. Derfor er vi forsiktige med hva vi deler.

– Musikk er veldig integrert i hverdagen vår. Mobilen er ikke bare en telefon – den er en forlengelse av oss selv. Det samme blir musikken, som vi har med oss hele tiden, forklarer Hagen.

Dette gjør at vi oppfatter musikken som privat.

– Musikken blir en del av hverdagslivet og forsterker hverdagsøyeblikkene. Dette er vi ikke nødvendigvis interessert i å dele med andre, forklarer Hagen og gir følgende eksempel:

– Man kan for eksempel ha gode minner knyttet til en sang man hørte da man var på ferie og hadde en sommerflørt. Det er slike opplevelser man gjerne tenker at ingen andre har noe med. Det blir noe sterkt og personlig, som man vil ha for seg selv, forklarer hun.

Hører vi på den samme låta om og om igjen, holder vi det for oss selv. Det samme gjelder hvis vi lytter til musikk som oppfattes som dårlig.

– Ofte dreier det seg om «guilty pleasures», musikk som vi ikke vil innrømme at vi lytter til. Det kan for eksempel være at du er metal head og hører på musikk som viser at du har en soft spot som bryter med imaget. Da setter man feeden i privat, forklarer hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tester ut musikk

Strømmetjenester gjør også at vi hører på musikk på en helt annen måte enn før. Med et Spotify-abonnement har man tilgang til 30 millioner låter. Det påvirker hvordan man lytter.

– Vi har fått et helt annet lyttemønster. Det man lytter til, kan være ganske tilfeldig. Man hører litt her og litt der, og tester ut musikk. Og akkurat dette utforskningsøyeblikket er man ikke interessert i å dele med andre, forteller Hagen.

Hun sammenligner det med å prøve klær:

– Man vil helst ikke bli sett mens man prøver forskjellige kjoler i prøverommet. Men vi vil gjerne bli sett i den kjolen vi til slutt velger, sier hun.

Les også: Dette må ut på Spotify. Brennkvikt.

Noen deler alt

Forskerne fant at de som lytter til musikk kan deles i tre kategorier: De som deler alt de hører på, de som ikke deler noe og de som er selektive delere. Den siste gruppen er den største. De selektive delerne har full kontroll på hva de velger å dele, og hva de velger å holde for seg selv.

Studien viser også at de yngste brukerne, på 17-18 år, er de som er mest bevisst på hva de deler.

– De yngste er vokst opp i en internett/delingskultur. Derfor er det påfallende at de har så mange forbehold og tanker rundt det å dele musikk. Det kan ha noe med det å gjøre at ungdomstiden er ganske sårbar, man tester ut sin egen identitet, sier forskeren.

Spotify fikk reaksjoner

Selv om strømmetjenestene legger opp til at vi skal dele musikken vi lytter til, så har brukerne gitt tydelige signaler om at dette er noe vi vil styre selv. For noen år siden innførte Spotify en standardinnstilling hvor brukernes spillelister automatisk ble delt på Facebook. Det førte til en storm av klager fra brukerne.

– Her ble integreringen for tett, og Spotify ble nødt til å endre, slik at man selv måtte velge en slik innstilling, sier Hagen.

Forskerne er overrasket over hvor skeptiske folk er til å dele musikken de lytter til.

– Vi hadde trodd at det sosiale hadde større betydning. Men det viser seg at folk er veldig bevisst hvordan man presenterer seg selv. Musikken er tydelig knyttet opp til selvopplevelsen – hvem man er eller hvem man opplever at man er. Derfor opplever mange det som viktig å ha kontroll over hva slags musikk man identifiseres med.

Les også: Ga Karpe «tjeideng» – nå er de på Spotify

Unikt

Anja Nylund Hagen beskriver forskningsprosjektet som unikt, med tanke på tilgangen til data.

– Dette er første gang uavhengige forskere har fått tilgang til en strømmetjeneste. Vi fikk tilgang til strømmedata fra WiMP over 72 uker fra 2010-2013. Slike tall regnes ofte som konkurransesensitivt materiale som tjenesteleverandører (som WiMP) aktivt bruker selv. En slik avtale hadde nok vært vanskeligere å få til i dag etter at Tidal har skiftet eiere, sier hun.