Nye takter

Willie Nelson er mann for sin hest

Willie Nelson er blitt 86 siden sist, men gir fortsatt ut et par nye album hvert år. Uten å fire på kravene.

Dagsavisen anmelder

5

Willie Nelson

«Ride Me Back Home»

Legacy

«Ride Me Back Home» fullfører en trilogi som Willie Nelson begynte med «God’s Problem Child» i forfjor, og fortsatte med «Last Man Standing» i fjor. Det gjennomgående temaet i disse platene er livet som uvilkårlig går mot slutten. Men mellom disse tre har Nelson gitt ut to album til, og ser ikke til å være plaget av at han er blitt 86 siden sist. Dette er likevel ikke lyden av hastverk. Produksjonen er strøken, bandet er godt samspilt, igjen med Buddy Cannon som produsent og medskribent i de nye sangene som er her.

###

«I say come on time/I’ve beat you before» synger Nelson i sangen som heter «Come On Time», som er skrevet spesielt for dette albumet. Han registrerer rynkene, innser at tiden vinner til slutt, men har fortsatt mer å melde.

Tittelsangen på «Ride Me Back Home» er western for en ny følsom tid. Den handler om noen gamle hester som skulle sendes til slakteriet, som Nelson forbarmet seg over, og ga et bedre liv på ranchen sin. Det ligger et budskap i dette også, som godt lar seg overføre til andre områder.

For det meste er sangene hentet utenfra denne gangen. To er av Guy Clark, en av disse er «Immigrant Eyes», en hyllest til en immigrant fra en annen generasjon, men likevel en hyllest som har klare føringer for en ny tid. Som så ofte før er den sosiale bevisstheten sterkt til stede hos Willie Nelson. «Hard To Be Humble» er for eksempel en eldgammel sang av Mac Davis, som sunget i dag høres ut som en harselas med Donald Trump. Her spiller han forresten sammen med sønnene Lukas og Micah Nelson, som også er kjent fra sitt samarbeid med Neil Young. «Ride Me Back Home» inneholder bare én gammel sviske som mange vil ha hørt fra før, Billy Joels «Just The Way You Are».

Les også: Dr. John er død

«One More Song To Write» synger Willie Nelson i en av de nye sangene. Det antydes ikke at dette er den siste sangen hans, tvert imot er det mer å hente, han har ingen hemmeligheter igjen, men flere lekser igjen å lære. Avslutningssangen «Maybe I Should’ve Been Listening» er praktfull vakker, og kan tas som en oppfordring til å høre etter før det er for sent. Da høres vi vel igjen utpå høsten en gang.