Annonse
Sundfør er enestående til å få fram dramaturgien i låtene sine, mener Dagsavisens anmelder. FOTO: PRESSEFOTO

Voldsomt fra Sundfør

Kjærlighet på godt og vondt, i til dels strålende plate der Susanne Sundfør selv tar regi.

Annonse
Nye takter


5

POP

Susanne Sundfør

«Ten Love Songs»

Warner

Hun hadde satt seg fore å skrive et album om vold, men endte opp med ti sanger som kretset rundt kjærlighet. Ikke nødvendigvis makaber og håpløs kjærlighet, men som mange av oss sikkert har merket er det lite her i verden som er mindre voldsomt for ens eget ve og vel, ens sinn og kropp, enn nettopp kjærligheten. Kjærlighet kan gjøre deg gal, voldelig, psykopatisk, sjalu, ekstatisk, virkelighetsfjern og besatt. Kjærlighet bør aldri generere vold, men den er alltid voldsom. Og det er også denne plata.

«Ten Love Songs» er det første albumet der Sundfør har bestemt så godt som alt selv, og egenhendig har produsert det meste (sju av de ti sporene). Det er altså ikke bare tematikken som gjør dette til en ytterst personlig affære. På «Ten Love Songs» skildres mange av kjærlighetens aspekter, fra euforisk forelskelse til tvil og bunnløs sorg. Samtidig som mye av materien er bekmørk, er dette det albumet hvor Sundfør har beveget seg lengst mot et klassisk poputtrykk.

Tittel- og åpningslåten åpner på den vonde siden av kjærlighetsskalaen. «Darlings» er en trist og sakral snutt som føyer seg glatt inn i et kjent Sundfør-univers, mens vi innen tredjesporet har beveget oss over i ganske så nye baner. «Fade Away» er et Duran Duran-aktig spor som gir bedre frampek på hvordan resten av plata utvikler seg. Sundfør har definitivt poppet seg opp, med en klar forankring i et svært så melodisk 80-tallsuttrykk, der lagtunge synther og dunkle el-trommer driver musikken framover. Popstrikken strekkes lengst på «Kamikaze». Her bygger Sundfør opp mot musikalsk utløsning ved hjelp av klassiske dance-elementer, og resultatet er en fantastisk pompøs og svær låt, der Sundfør advarer sin utkårede om risikoen ved å elske henne. Låten understøttes av et lite pianofragment som passende nok også utvikler seg til en cembalo-outro, sånn apropos pompøst. Det hele er intet mindre enn strålende.

Platas midtpunkt «Memorial» er verdt en film i seg selv og viser hvor enestående Sundfør er til å få fram dramaturgien i låtene sine. «You took off my dress and you never put it on again» synger hun bebreidende mens Trondheimssolistene kommer inn med et drømmende strykerarrangement, før det hele kulminerer i et overromantisk pianoklimaks.

«Ten Love Songs» beviser hvor ekstremt god Sundfør er til å formidle, ikke bare gjennom sin enestående klare stemme, men først og fremst som komponist og låtskriver. Dette er hennes personlige erindringer rundt kjærlighet, men det er umulig å ikke leve seg inn i de universelle lidelsesaspektene ved kjærlighet som framstilles her. Kombinasjonen av hennes popkløkt og intime fortellerstil har resultert i et album som uansett vil bevege den som lytter.

Annonse