POP
The Killers
«Battle Born»
Universal
Så låter «Battle Born» overprodusert og overlessa, for pyntet og prangende i forsøket på å skape enda et episk, medrivende soundtrack.
På fjerdeplata har The Killers erstattet inspirasjonen fra britiske 80-talls indiepop med bredbeint amerikansk designrock fra samme periode. Nå låter de som Foreigner, Journey, samtidig som de rapper masse fra Queen. Det er bare når de får hjelp av Daniel Lanois, at de framstår sindigere, meldiøse og fengende - og høres ut som The Cars. Vegas-bandet har megatalent for fengende poprock, men «Battle Born» har ingen kvikk «Mr. Brightside», eller nynnevennlige tekstfraser som «I‘ve got soul, but I‘m not a soldier». I stedet jager de etter stemningene som kler musikkvideoer der vokalisten poserer alene på fjelltopper. Det gjør dem like engasjerende som bandets mest berømte fan - Mitt Romney. Å slakte The Killers på grunn av èn fan, er like urettferdig som å avvise plata fordi vokalist Brandon Flowers plutselig har stått fram som mormoner. Å høre 12 låter med stemmen hans i forkant blir likevel for mye, når trommer, gitar og synth er kledd med et dempet digitalt silkelag. Og det er grenser for hvor mye storslagen prakt man tåler.