Kultur

Viljehands

Outkast skulle være et høydepunkt, men ble bare en gigantisk nedtur.

Dagsavisen anmelder

KONSERT

Outkast

Øya, Amfiet

Publikum: ca. 12.000

Alt lå til rette for en heidundranes kveld på Øya. Sola var på vei ned og Outkast skulle runde av en flott sommerdag i Tøyenparken. Big Boi og André 3000 er en duo hvor gnisningene dem i mellom har vært mye av spenningen i musikken og de holder sammen mer på tross av hverandre enn på grunn av.

De lager plater hver for seg og deres “Speakerboxxx/Love Below” er i praksis to soloalbum med ganske så forskjellige uttrykk. Det sies at denne turneen de er på nå er tvunget fram av plateselskap, økonomi, infløkte kontrakter og press utenfra - og det merkes.

På scenen er Big Boi og André 3000 som to soloartister som spiller sine egne låter og forsvinner når det er tid for den andres. Dermed blir også mye av kommunikasjonen med publikum og gleden ved en konsert borte. Hvorfor skal vi juble for Outkast når de ikke selv engang gidder å delta fullt ut?

Selv med kremlåter som “Hey Ya!”, “Roses”, “So Fresh, So Clean”, “The Way You Move” og “The Whole World” virket opptredenen som et pliktløp foran et heltent publikum som uansett tok seg en fest og bidro med høy stemning. Det ble rett og slett litt trist å se to giganter levere fra seg så lite artisteri og spilleglede.

I tillegg ødela dårlig lyd mye og “Ms Jackson” ble for eksempel bare skurr, der vinden kastet lyden hit og dit. Særlig var dette plagsomt oppe i skråningen ved Amfiet. Dermed ble hele konserten en flau skuffelse.

På Øya var det like vanskelig å heie på Outkast som det er å heie på Luis Suárez og viljehands. Når to karer så tydelig ikke vil være på samme scene, kan det vel heller være?