Kultur

Viderefører Womacks arv

Den britiske duoen Jungle har høstet enormt gode tilbakemeldinger for «Busy Earnin‘» og «Platoon», og har vært en snakkis i britisk musikkpresse i hele år.

Dagsavisen anmelder

POP

Jungle

«Jungle»

XL Recordings/Playground

På åpningssporet heter det at de er «right on time, back by the beach, still gon’ bring the heat». Timingen er, som Jungle hevder, perfekt. Vi trenger et soundtrack til grillfesten i kjølvannet av Todd Terjes strandfest, og det er her Jungle kommer inn i bildet.

Med sitt soulinspirerte, moderne uttrykk er det ingen tvil om at J og T er kommet for å bli. Sommersløve «Lucky I Got What I Want» kommer garantert til å bli en festivalslager i sommer, og mellomspillet «Smoking Pixels» er som et møte mellom Enrico Morricone og Damon Albarn på Plastic Beach.

Blant alle sommervibbene er det også plass til litt mørke, urbane undertoner. For eksempel har «Son of a Gun» noe dystert over seg, som bidrar til å kontrastere stemningene på albumet.

Tittelen «Jungle» spiller åpenbart på noe à la «the concrete jungle» som vi kjenner fra 60-, 70- og 80-tallets London. Singelen «Busy Earnin‘» handler om storbyfenomenet at alle er opptatt, nærmest besatt, av å tjene penger.

«Jungle» føyer seg inn i rekken av soulplater med et lydbilde som er tilpasset 2010-tallet. For et par år siden fikk vi Bobby Womacks «The Bravest Man In The Universe» og Gil Scott-Herons «We‘re New Here», to avdøde artister hvis lydbilder på mange måter videreføres gjennom Jungle.

petter.bronstad@dagsavisen.no