Verden og vreden

«Vi bare sitter her og glaner

Og håper det går bra

Mens vår klode går i baner

Og dør langsomt dag for dag»

Vi kan godt si at Finn Kalvik kom FNs klimarapport 42 år i forkjøpet. Sangen som heter «Vredens dag» kom fra «Fyll mine seil» i 1976, hans fineste album, produsert av Manfred Eicher, med Jan Erik Kongshaug som lydtekniker, og noen av Skandinavias fineste jazzmusikere. Men hjalp det? «Vredens dag» kommer vel ikke inn på lista over sanger som forandret verden, men den kan stå der blant en rekke sanger som har gjort sitt beste, gitt de som hørte den litt dårlig samvittighet, og kanskje fått noen til å ta seg litt sammen.

Les også: Feirer den store lyden av Jan Erik Kongshaug  (Dagsavisen+)

Slik er den en del av en tradisjon med sanger som «Barn av regnbuen» med Lillebjørn Nilsen, «Parkanlegg her» med deLillos og «Lunsj i det grønne» med DumDum Boys. Det har vært mange sånne i årenes løp, både i inn- og utland. Jeg får ennå gåsehud når jeg tenker på hvordan stemningen tettet seg til da Patti Smith sang Midnight Oils «Beds Are Burning» på Øyafestivalen i sommer. Og selv om det fortsatt ser svart ut, så har miljøkampen vunnet mange små og store seire underveis.

Inn i denne tradisjonen kommer Marte Wulff, med den nye singelen «Verden er stor». Et ualminnelig eksplisitt meningsytring, der begrepet «global oppvarming» brukes i klartekst, og budskapet ellers heller ikke pakkes unødvendig godt inn. Som vi har vært inne på før i lignende sammenhenger – tida for subtile antydninger til verdens største utfordringer er kanskje forbi. Sangen begynner med mannen som har reist rundt jorda på 56 timer med rutefly for å slå en rekord. Og slik slutter den:

«Verden er stor, det har vi glemt

Og ikke bare vår

men æ vil ikke miste noe

så æ

snakker heller om noe annet»

Dette som en påminnelse om at vi fortsatt bare sitter her (på flyet) og glaner, og håper det går bra. «Profitt styrer alt/ vi veit det er galt/vi juger og fortrenger/Men om noen år hjelper det ikke lenger»», sang Finn Kalvik i «Vredens dag». «Dersom kravet om profitt kunne vike til fordel for et krav om bærekraft og fellesskap, ville det kanskje vise seg at løsningene vi behøver finnes allerede», sier Marte Wulff i presentasjonen av sangen sin. De kan virke som håpløs idealisme, men hun gir seg ikke. Vi har bruk for slike sanger, og slike artister.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Denne uka kommer også sangeren og låtskriveren Einar Flaa med sitt nye album, «Silent Strings». «Han retter et skarpt blikk mot menneskers overforbruk og dets konsekvenser i en tid hvor de rike verner om sine rikdommer (...) og vi tar naturen og ressursene for gitt», står det i pressemeldingen. Tekstene på engelsk kan ha litt vanskeligere for å nå fram, men sangene er overbevisende nok.

Og tenk om det kan nytte? Det er i disse dager 25 år siden Frederic Hauge og Bellona fikk Morten Harket med på å kjøre rundt og rundt i bomringen i Oslo med en elbil, uten å betale, for å agitere for at elbiler burde være fritatt for denne avgiften. Byråd for miljø og samferdsel, Raymond Johansen, var ikke begeistret:

– Dette er tullete vås, sa han, da vi satte opptrinnet på forsiden av Arbeiderbladet.

Vi må vel kunne si at Hauge og Harket var forut for sin tid, og at en popstjerne med hell brukte sin posisjon for å fremme en god sak.

Nå er nye tiltak nødvendige.