POP
Moddi
«Kæm va du?»
Propeller/Universal
Kanskje var det forutsigbart å si at Pål Moddi Knutsen hørtes så mye mer overbevisende ut i de sangene han sang på norsk på sine to ellers engelskspråklige album. Nå har han laget et helt album på norsk. Som attpåtil er en helstøpt hyllest til sitt hjemsted Senja. Kanskje er det forutsigbart å si at det føles som om vi er der når Moddi synger. Selv om vi aldri har vært der. Men musikkens veier er uransakelige. Disse sangene kjennes i kroppen. Følelsene i sangene er til å ta og føle på. De har et kjærlig engasjement. Ved anledninger som dette er det fristende å si at musikken blir en naturopplevelse.
På grunn av konseptet har ikke Moddi begrenset seg til egne sanger. Han begynner med «Mannen i Ausa» av Ola Bremset og fortsetter med velkjente «Blå kveill», tekst av Arvid Hanssen, melodi Tove Karoline Knutsen. Tre av tekstene er av Helge Stangnes, deriblant «Kjerkegård ved havet», som er albumets største av mange høydepunkter.
Moddi har også tatt med et par sanger vi har hørt før. «Krokstav-emne» er spilt inn om igjen siden debutalbumet «Floriography». Hans norske versjon av Vashti Bunyans «Train Song», først utgitt på Tyrili-plata «Hjertestups» har også fått plass i konseptet hans. Har de tog på Senja? Nei, men veien hjem er like viktig.
«Vi slakta sau» er en sentral låt på et album, som stiler spørsmål om hva som er gått tapt på veien mot et mer moderne, industrielt samfunn. Albumtittelen stiller vel egentlig spørsmål om menneskets rolle i den store historien. Men Moddi har flere aktuelle problemstillinger som han konfronterer. «Noens ark» er en fin oppdatering av bibelhistorien, med portene som åpner seg for dem som er så heldige å få være med. «Kanskje nest gong har Noen lært», håper han. Moddi synger hele tida med sin særegne innlevelse. Alt er framført med framragende akustisk spill, ofte med stemningsfulle strykere i tillegg. «Kæm va du» er det flotteste Moddi har gjort så langt. Og noe av det flotteste som er gjort av noen i hele år,