Kultur

Ung til sinns

Et fullt av overskudd og pågangsmot fra Mikael Wiehe.

Dagsavisen anmelder

POP

Mikael Wiehe

«En gammal man»

EMI

Mikael Wiehe er visst blitt en gammel mann, ifølge hans egen platetittel. Bare 66 riktignok, men han holder hodet kalt og hjertet varmt, «tror på kamp och solidaritet», og er i den samme åpningssangen lykkelig forelsket i livet. Det merkes på dette hele albumet, som er fullt av overskudd og pågangsmot.

Nå har Ulf Lundell allerede tatt det store oppgjøret med det moderne Sverige på sitt seneste album, så Mikael Wiehe kan ta det litt mer med ro denne gangen. De fleste sangene har en mer personlig karakter, med følsomme kjærlighetserklæringer til de nærmeste omgivelsene. Den mest eksplisitte politiske sangen er «Hur tänker du då», om de som holdt med sheriffen av Nottingham når de så Robin Hood på kino. Han herjer videre mot banker, kjernekraft og EU. Wiehe spilte på Utøya i sommer, men kommer neppe tilbake til Norge for å feire utdelingen av Nobels fredspris.

Vi aner også at det er selve «samhället» han synger om sammen med Timbuktu i «Huset (P‘Potemkin)», det mest sprelske musikalske påfunnet på dette albumet med sine tilløp til acid jazz.

«En gammal man» er ingen viseplate. Her er texmex, skitten rhythm and blues og rock ‘n‘ roll. Han er faktisk funky i sangen som heter «Kärleken tror jag på», og smektende romantisk i «Stjärnana som föll». «Med mej blir du aldrig av», synger Mikael Wiehe, og lover å fortsetter å fortelle om «evig kärlek», «trolöshet og svik» og «hjärtats röda blod». Og litt av hvert i tillegg. En gammel mann som gjør så godt han kan. Det er mer enn godt nok.