«Unchartered Territory»: Siril Malmedal Hauge i nytt lys

5

Siril Malmedal Hauge

«Unchartered Territory»

Jazzland

Dette albumet var til å begynne med på vei inn i vår jazzspalte, før sjangerbevisstheten tok overhånd. Det får være visse grenser tross alt, og «Unchartered Territory» er herved omplassert til det store popsegmentet. Selv om Siril Malmedal Hauge kommer fra det lille stedet Langevåg, samme sted som Ytre Suløen, Brazz Brothers og Nils Petter Molvær, ble kåret til Årets jazztalent i Molde i fjor, og har bakgrunn fra den mye omtalte jazzlinja på Universitetet i Trondheim. Men som så mange andre derfra, Highasakite, Emilie Nicolas, Broen og PomPoko er bare noen av dem, har hun brukt erfaringene til å lage popmusikk som skiller seg ut fra hovedstrømmen, og likevel er veldig lett å høre på.

Les også: Anmeldelse av Spielbergs, «This Is Not The End: Punk, fuzz og dødsforakt» (DA+)

Bare det siste halvåret har Hauge vært med på album med den eventyrlystne jazzgruppa BenReddik, med Jacob Youngs funky Urban Gardening, med Motorpsycho-fantasiene i Stina Stjerns Numbness, og det utsøkte albumet «Jul på sunnmørsk». Sistnevnte har havnet litt utenfor sesongen i det siste, Motorpsycho-prosjektet er altfor vanskelig å få hørt i det hele tatt, men de andre går det godt an å sjekke ut for å oppleve allsidigheten hos Siril Malmedal Hauge.

Hun har med seg Martin Myhre Olsen (saksofon), Kjetil Mulelid (piano), Torgeir Standal (gitar), Martin Morland (bass) og Henrik Lødøen (trommer). Det samme bandet opererer av og til som Wild Things Run Fast. Som navnet antyder spesialiserer de seg der på Joni Mitchell-materiale. Da kunne vi mistenkt at dette albumet skulle være en øvelse i opplagt inspirasjon, men «Unchained Territory» er aldri påtagelig Joni-aktig, bortsett fra den utsøkte leken med å la popmusikken absorbere jazzelementer.

Soloalbumet er altså den lettest tilgjengelige delen av Siril Malmedal Hauges brede virksomhet. Stemmen hennes, full av overbevisning og innlevelse, kler dette popterritoriet godt. Her handler det om fengende, melodiøse sanger, som blir framført med instrumentale finnesser som viser at hver og én i bandet også har sitt å komme med.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Allerede åpningslåten «Transfixed» har både pianosolo og saksofonsolo. «Before I Disappear» er gitardrevet pop, direkte avløst av den utsøkte balladen «Lonely Avenue». Selv innen et godt oppgått konsept viser sangene til Siri Malmedal Hauge god variasjon.

Sangene handler for det meste om å finne seg til rette med en ny start i livet. Der er sannsynnligvis her albumtittelens antydninger om ukjente områder kommer inn. I tittelsangen synger hun om å finne «someone who likes my silly word games and my fantasies», én som ikke synes hun spiller på alt for små steder, og tror han har sett og hørt alt. De som hører «Unchartered Territories» burde bli interesserte umiddelbart.