Ukens jazzanmeldelser: Gode som gull

Elin Rosseland/Johannes Eick

«Gold»

Curling Legs

Lindha Kallerdahl/Ingebrigt Håker Flaten/Andreas Werliin

«Rainbow»

Hoob Records

Samarbeidet mellom vokalist Elin Rosseland og bassist Johannes Eick strekker seg langt tilbake i tid, faktisk helt tilbake til starten på åttitallet. Siden da har de blant annet to trioalbum bak seg, ett med pianist Christian Wallumrød og ett med vibrafonist Rob Waring. Dette er med andre ord to musikere som kjenner hverandre svært godt og det sterke musikalske fellesskapet, kjemien, evnen til å lytte og utfordre hverandre, skinner gjennom hele «Gold».

Det er søkende, intimt og vakkert når vi får servert Rosselands nydelige sopran over de dype klangene fra Eicks seks strengers bass, i et landskap der veien fra det intime til de storslåtte klangene er kort. Låtskrivinga er jevnt fordelt, Rosseland og Eick står for sju låter hver, og det er noen virkelig fine låter her, sjekk blant annet låter som «Silence Wind and Water» og «Distance», som igjen glir over i et suverent buespill fra Eick på låten «Luur». Det er stemningsfullt og vakkert.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Også hos den svorske trioen bak albumet «Rainbow» står møtet mellom bass og vokal sentralt, her riktignok ispedd trommer. Vokalist er Linda Kallerdahl, som lenge har vært et sentralt navn på den svenske jazzscenen. Med seg har hun en heftig rytmeseksjon av Andreas Werliin fra det svenske frijazzlokomotivet «Fire! Orchestra» på trommer og norske Ingebrigt Håker Flaten, fra band som «Atomic» og «The Thing» på bass. På albumet «Rainbow», som kom tidligere i år, gyver de tre løs på standardlåter som «Somewhere over the Rainbow» med en befriende og fandenivoldsk kreativitet.

Det åpner med «Never Will I Marry», udødeliggjort av Nancy Wilson og Cannonball Adderley, før de glir over i blant annet «The Old Country», signert Cannonballs yngre bror Nat Adderley, som serveres i en seig og fin versjon på et album der vi også får en strålende versjon av «Nature Boy». Det er en enorm kraft og dynamikk i Kallerdahls stemme, hun angriper låtene med kontrollert råskap over et energisk driv fra Håker Flaten og Werliin. Slik blåser de nytt liv i standardlåtene på deilig vis.