5
Hanne Kolstø
«Fare»
Jansen
Fjoråret var det første siden 2010 uten et nytt album fra Hanne Kolstø. Visstnok fordi hun foretrakk å stikke seg vekk i skogen for å nyte stillheten. Hun minner selv om at albumtittelen «Fare» på hennes sunnmørske dialekt også betyr å «reise» eller «dra bort». Paradoksalt har dette ført fram til hennes mest imøtekommende album så langt. «Viss du tek deg tid til å forstå/Når eg brukar tid på å nå bunnen/Litt etter litt/Ligna eg meg sjøl» synger hun i om å være i skogen og høre greinene puste, i den nydelige «Greinene». Sangene til Kolstø fikk en ny dimensjon da hun begynte å synge på norsk fra og med forrige album, og fremgangen fortsetter her.
«Fare» begynner med vellyd som kiler seg inn i ørene og kroppen, og gir en følelse som godt kunne vart enda lenger. «Veit ikke, kanskje» heter sangen, «men eg veit meir enn før» legger hun til. Det virker som Hanne Kolstø viser fram en ny selvsikkerhet, der hun kan bruker de beste popformlene for alt de er verdt. Mulige radiolåter kommer på rekke og rad.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Lyden av «Fare» er spenstig og spennende. Hanne Kolstø har igjen produsert selv sammen med Øyvind Røsrud Gundersen. Bare av og til med litt mer lyd enn det strengt tatt er bruk for. Noen ganger kunne hun kunne nådd enda lenger med å gjøre stemmen tydeligere. Den uimotståelige fengende «Is» ble lansert som en potensiell sommerhit, men når refrenget kom forsvant hun litt, og vi gikk glipp av hovedpoenget. På albumet kommer den etter «Ikkje rør», der den absolutt sitter som det skal, som et av det nye årets fineste sanger så langt. Albumet slutter majestetisk med «Gøyme og leite», der André Roligheten spiller en storslått saksofonsolo. Det er sånt som kalles å sette et ettertrykkelig punktum.
Spiller i Kunsthall Stavanger 17. februar og Kulturhuset i Oslo 17. mars.